Kronikk av Asta Beate Håland i Klassekampen 2. september 2013.
Jeg traff lederen i Kristelig Folkepartis Ungdom (KrFU), Elisabeth Løland, i fjor vår. Bakgrunnen var at vi i Kvinnegruppa Ottar hadde bedt om et møte for å diskutere den enorme framgangen for porno og pornokultur i det offentlige rom. I den forbindelse har vi utviklet et foredrag om emnet som vi gjerne vil vise fram, spesielt til den politiske ungdommen som kan utgjøre en forskjell.
Det ble ingenting av framvisningen. Elisabeth Løland var ikke interessert. Slik vi forsto KrFU-lederen, ville hun skåne både seg selv og de andre i ungdomsorganisasjonen for i det hele tatt å forholde seg til porno. Stor er derfor forundringen når jeg neste gang ser Elisabeth Løland i levende live, og hun paraderer i undertøy og med høyhælte sko på valgkampstand i Spikersuppa.
Hensikten med «bibelstripp-stuntet» var visstnok å protestere mot kroppsfokuset som brer om seg i ungdomskulturen...
Hadde Løland vært mer interessert i å sette seg inn i pornokulturen, i stedet for å rømme unna problematikken, og skolert seg og sine i pornokulturens hegemoni, hadde hun kanskje sett hvordan det å sette sentralstyrejenter til å paradere Karl Johan i undertøyet, er et uttrykk for pornokultur i praksis, og slett ingen protest eller motmarkering.
KrF er ikke det eneste partiet som har gått rett i den fella i denne valgkampen. Vi har jo fått med oss at Aina Stenersen, som står på femteplass på Fremskrittspartiets Oslo-liste, har drevet valgkamp med strippere i bakgrunnen på Sexhibition for å vise hvor moderne hun er. Stenersen er for øvrig forfatteren bak en artikkel med det fengende navnet «Ja tilet bedre sexistisk samfunn», der hun ganske riktig oppsummerer at mer porno og prostitusjon vil føre til mer sexisme.
Senterungdommen er et kapittel for seg, først med en kalender for 2013, med sentralstyremedlemmer og senterpartipolitikere i pornoestetiske poseringer rundt omkring i Bygde-Norge.
Kalenderstuntet ble møtt med kraftig kritikk og hoderysting fra ansvarlige politikere og feminister, som var skeptiske til idealene som ungdommen presenteres for i en organisasjon der også de fremste tillitsvalgte gjøres til objekter. Men de har tydeligvis fått nok av gode tilbakemeldinger, for i valgkampen har de resirkulert de samme pornofiserte bildene som valgkampmateriell.
Ungdomspolitikernes oppgave er jo å gjøre partiet og politikken til partiet de tilhører attraktiv og lekker for unge velgere. Da må det nå for tiden tydeligvis noe pornokultur til. Derfor paraderer Kristelig Folkepartis Ungdom i undertøy og bikini med høye hæler på catwalk på Karl Johan foran valget i 2013.
Vi har jo sett det i andre ungdomsmiljø. Det har nettopp vært en runde i media om at det i russekatalogene med utstyr for 2014, reklameres for effekter som voldtektsdopet ryhopnol og klistremerker med «Star whore».
Det er kanskje på tide å reflektere nærmere over den stadig økende objektgjøringen av kvinner og de høye voldtektstallene. Porno har blitt en del av vår hverdag, og er raskt i ferd med å bli en normal del av våre liv. Det er nærmest ikke verd å nevne. Men det store spørsmålet er hvilke konsekvenser denne gjennomsyringen vil ha for vår kultur, seksualitet, og våre relasjoner?
Det vet vi ikke, men en ting er tydelig: Vi er midt i et massivt sosialt eksperiment, der konsekvensene må bæres av mennesker som aldri har sagt seg villige til å delta.
Massekulturen hamrer inn budskapet om at porno er gøy, og fører til maksimal frihet og nytelse. Ikke bare blir vi påvirket av den pornofiserte underholdningsindustrien - den former vår identitet, vår oppfatning av verden, og våre normer for akseptabel oppførsel.
At ungdomspolitikere ikke setter grenser og ikke føler ansvar for å sette problemet under debatt, men tvert imot leder an på ferden, er dypt urovekkende.