For tre år sida hadde vi familiestevne. Det var god plass, vi var på en skole. Nærmere 80 folk møtte opp, de voksne var opptatt med sitt og glad for å møte slekta. Og ungene begynte øyeblikkelig å leike sammen - løpe rundt husa,og i gangene, klatre i og kikke gjennom trapper, utforske mulighetene og hverandre. Neida, jeg skal ikke overdrive glansbildet: klart noen var sjenerte, klart det tok litt lengre tid for enkelte, klart ungene tok snarturer innom foreldrene for å forsikre seg om at de var til stede. Men i det store og det hele hadde både voksne og barn det alldeles storartet.
Nå er det under ei uke til jul. Mora mi og jeg kan godt ta med noen av våre felles mindreårige slektninger på juleselskaper hvis foreldrene ikke kan være med. Ungene er greie å ha med seg, vi liker godt å vise dem fram, og de finner fort noen halv- eller helfremmede unger de kan bli kjent med.
"Dette må de ha lært i barnehagen!" sier mamma. Hun har helt sikkert rett! Barnehager er så bra for barn! Der kan de lære å leike med andre. De lærer å ta tur, å ta hensyn og forholde seg til andre barn! De er under oppsyn og veiledning av voksne som har utdanning i og erfaring med barns utvikling og oppdragelse. Suverent.
I tillegg er barnehager naturligvis fint for mor. Hun veit at ungene har det fint og trygt når hun er på jobb - eller et annet sted. Hun slipper å bli gal av mangel på voksenkontakt og følelsen av utilstrekkelighet i forhold til egne unger. Tro meg, jeg veit hva jeg snakker om. (Til alle: jeg veit at unger ikke bare har en mor, de kan for eksempel ha en mor til, eller en far, eller kanskje [riktignok sjelden] to fedre, eller fosterforeldre. Barnehage er fint for alle dem. Og jeg kjenner opptil flere fedre som har tatt sin tørn hjemme med barna sine, og jeg veit at det skjer oftere enn før, og det syns jeg er flott og et langt skritt i riktig retning. MEN det er nå en gang sånn i vårt samfunn at de fleste småbarnfamiler består av en mor og en far, og noen barn. Og de fleste damer tjener mindre enn mennene sine, og hvis èn skal gå hjemme med barna, så er det som regel den som tjener minst. Derfor er rett til barnehage for alle barn en viktig kvinnesak og en forutsetning for kvinners rett til arbeid.)
Regjeringa lovte full barnehagedekning innen utgangen av 2007. 3916 barn står på venteliste for plass i barnehage. Nesten 4000 barn! I tillegg kommer "kontantbarna" og de som på prinisppielt eller tradisjonelt eller praktisk grunnlag syns det er barnas beste at mamma er hjemme i hvertfall til barnet er 15, og som derfor ikke har søkt. Regjeringa tør ikke love noen ny dato. "Så snart som mulig", sier kunnskapsministeren. Det er en skandale!
Regjeringa skylder på Høyrestyrte verstingkommuner: Oslo, Bergen, Bærum, Sandnes og Ålesund. Det er sikkert et poeng, men regjeringa har vel noen ess i ermet? De har vel noen metoder å få gjennom det de vil - er det ikke det som er å regjere? Har de ikke øremerka midler? Finnes ikke sanksjoner hvis kommunene ikke følger opp? Eller er ikke kvinner og barn så viktig verken for regjeringa eller de nevnte kommunene?
Samtidig har to kommuner i Telemark satt igang tiltak med gratis barnehage til alle barn! Hurra!
Ottar klarer dessverre ikke ta initiativet nå - vi må sørge for å komme helt i mål med loven om kriminalisering av horekundene. Men hvis noen der ute har krefter og initiativ til å starte en barnehageaksjon i en av de fem verstingkommunene, så hiver vi oss mer enn gjerne på.