Arkiv

Surrogati, utnytting, ikke u-hjelp

Innlegg av Elin Knudsen i Stavanger Aftenblad 8. april 2011

Å tro det drives uhjelp ved å dra til India for å skaffe seg et barn, via ei surrogatmor, skyldes enten uvitenhet om hvor kynisk dette markedet er, eller at man gir blanke i hvordan disse mødrene har det.

Å benytte seg av surrogatmor har nok lenge vært et alternativ for barnløse som har ønsket seg barn. Det som er så forferdelig i dag er hvordan fattige kvinner i India blir utnyttet kommersielt i fertilitetens tjeneste.  Det er ikke snakk om å få bestemme over egen kropp. Disse kvinnene blir gjort til ei livmor, der det er fertilitetsklinikken som bestemmer over livet deres i 9 måneder.

Det er kundene, rike mennesker fra vesten, som kommer for å få et barn. Noen har sædceller og/eller egg med, andre kjøper det de trenger, og leier så ei livmor for å få dette barnet. Denne livmoren tilhører faktisk ei kvinne. Denne kvinnen har ingen rettigheter til sin egen kropp i disse ni månedene. Det blir sagt dette er en vinn-vinn situasjon for begge parter, de rike, vestlige får barnet, og den fattige surrogatmoren får penger til seg og sin familie! Men å frembringe barn er og blir noe annet enn å yte arbeidskraft og få lønn for dette. Denne kyniske utnyttelsen av fattige kvinner reagerer vi i Ottar på, og vi er glade for at et flertall av det norkse folk ser maktmisbruket dette dreier seg om. Det er ikke rart at det er i land i den tredje verden dette foregår. I USA eller England koster en surrogatmor 10-15.000 US dollar, i India betales det en femtedel av prisen. I India har ikke disse kvinnene noen juridiske rettigheter, i motsetning til andre steder. Derfor er det mindre risiko for dyre rettssaker om surrogatmoren vil beholde barnet sitt.

Vi ser en sammenheng med å kjøpe en livmor og å kjøpe kvinners kropper i prostitusjonen, og i den store pornoindustrien. Kampen mot salg av kvinnekroppen må alltid være kvinnebevegelsens sitt fokus, og vi varsler om og krever handling i forhold til disse realitetene. Vi ber folk om å våkne opp, og ikke lulle seg inn i illusjoner om solidaritet, når det handler om utbytting.