Kronikk av Asta Beate Håland i Klassekampen 8. juli 2013.
Så kom det enda en rapport om prostitusjon med en klar politisk agenda, denne gang fra Fafos Anette Brunovskis som står bak ”Erfaringer i fem prostitusjonstiltak gjennom et halvt år”, finansiert av Justisdepartementet. Nå er det ikke bare sexkjøpsloven de vil til livs, men også hallikparagrafen, som har gjort det ulovlig å tjene penger på andres prostitusjon i Norge i over hundre år. I følge rapporten har volden mot prostituerte økt som følge av at Oslopolitiet håndhever hallikparagrafen gjennom «operasjon husløs», og den konkluderer med at loven derfor må mykes opp.
Til tross for at sexkjøpsloven ser ut til å ha redusert antallet horekunder og gjort Norge til et mindre attraktivt land for menneskehandlere, er det fortsatt mye å kritisere. Hadde Fafo hatt et annet ideologisk utgangspunkt, altså et ønske om å begrense prostitusjon, kunne rapporten konkludert med at politiets håndhevelse av hallikparagrafen hjelper kvinnene til å forlate prostitusjonen – MEN at det mangler et tettere samarbeid mellom politi, sosiale myndigheter og frivillige organisasjoner om å tilby kvinnene et alternativ. Rapporten kunne fokusert på de manglende ressursene til exitprogram, og at det trengs tiltak for å hjelpe kvinnene med bolig, arbeid og anerkjennelse som ofre for menneskehandel, og den kunne satt søkelys på norske horekunders bruk av vold, og på at politiet ikke bruker nok ressurser på å ta horekundene. I hele rapporten er det bare individuelle skjebner og ikke noe samfunn. Og kundene er helt usynlige. Det merkeligste er at det ikke finnes noen statistikker fra politiet om hvor mange horekunder og halliker som i det hele tatt er straffet, når Fafo gjennom 35 sider beskriver hvor sårbare kvinnene blir fordi politiet bekjemper sexindustrien.
OECD anslår at minst 500 000 personer hvert år blir solgt til prostitusjon i Europa. I forhold til folketall kommer færre til Sverige, Norge og Island enn til Tyskland og Nederland, som har avkriminalisert hallikvirksomhet. Prostitusjon ble legalisert i mange land rundt tusenårsskiftet. I 1998 i Østerrike og Hellas. I 2000 i Nederland og i 2002 i Tyskland. Tanken var at legalisering ville redusere menneskehandel, gjøre det tryggere for de prostituerte, og minske stigmaet knyttet til virksomheten.
Legalisering som virkemiddel for å regulere sexindustrien har ikke virket. Istedet er det skapt en stor illegal industri, i skjul av de lovlige bordellene. Det har skjedd i Nederland og Tyskland, nå ser vi det samme i New Zealand, der 12 -13 åringer åpenlyst trekker på gaten. Å definere prostitusjon som arbeid sikrer ikke prostituerte rettigheter, men gir halliker og menneskehandlere større profitt.
Arnold Plickert, nestformann i det tyske politiforbundet, sier til RP online, at ”politikerne har skutt seg selv i foten med loven. For selv om det var velment, så har det kun styrket de kriminelle.” Ifølge tyske myndigheter er prostitusjon et kjempemarked hvor det blir omsatt for ca 110 milliarder kroner årlig. Før bordeller og hallikvirksomhet ble gjort lovlig, ble det reklamert med at de prostituerte skulle få et mye bedre liv, med faglige rettigheter, fagforeninger og rett til helseforsikringer. Men ingenting av dette har slått til. Både før og etter legaliseringen har over 80 % av kvinnene i bordellene blitt hentet inn fra Østeuropa eller Asia. De fleste er illegale.
Sverige har hatt forbud mot kjøp av seksuelle tjenester siden 1999. Det er i dag bred politisk enighet om nødvendigheten av loven og effekten den har hatt i forhold til bekjempelse av prostitusjon i Sverige. Flere representanter for svensk politi uttaler at Sverige er blitt et mindre attraktivt land for organisert menneskehandel som en følge av loven. Omfanget av gateprostitusjon i Sverige er redusert med 50 prosent, og det er færre menn som kjøper sex i Sverige enn i Norge. Årsakene til dette er først og fremst en økt bevissthet hos svenske menn om at kjøp av seksuelle tjenester er grunnleggende galt.
Stadig flere land, som Irland, Storbritannia og Frankrike ser til den nordiske modellen når de vil bekjempe menneskehandel og prostitusjon, fordi de ikke har noen tillit til den tysk/nederlandske modellen. Å oppheve forbudet mot kjøp av seksuelle tjenester vil ikke være som om vi aldri hadde innført det. Tvert imot, å igjen gjøre det lovlig vil bli oppfattet som et sterkt signal om legalisering og vil bli feiret av halliker og kriminelle over hele verden.