Kronikk av Asta B. Håland i Klassekampen 5. august 2013
Venstre, Høyre, Fremskrittspartiet og Miljøpartiet de grønne går til valg på at de skal oppheve loven som forbyr kjøp av seksuelle tjenester. En ny regjering vil altså fjerne en lov som er et utmerket verktøy for å redusere prostitusjon, menneskehandel og annen organisert kriminalitet. Spørsmålet er hva vi får isteden, og det tror jeg ikke de politiske partiene bak forslaget vet. De som lurer på hvordan situasjonen hadde vært om forbudet ikke hadde blitt innført i 2009, kan ta seg en studietur til Stavanger.
Resultatet er som vi kan vente i en by med mange høytlønte menn. Lønnsforskjellen mellom kvinner og menn er her skyhøy, og menn har følgelig mer definisjonsmakt enn de fleste andre steder. Det popper opp med ”massasjetilbud”, annonsene på nett blir flere, og importerte prostituerte kvinner fra Nigeria preger gatebildet i sentrum med aggressiv og pågående markedsføring. I tillegg kan ikke mørkhudede kvinner gå på gata uten å bli sjikanert av horekunder, og de har også vanskeligheter med å slippe inn på utestedene. Næringsforeningen fronter den offentlige forargelsen; cruisepassasjerene reagerer. Alt sammen blir viktige faktorer i valgkampen, og det florerer med ”løsninger”. Venstre er i alle fall konsistente i sitt forsvar av prostitusjon, de vil ha det som det er. Framskrittspartiet og deler av Høyre har større problemer. Lokalt vil de regulere salget av seksuelle tjenester ved å flytte det til bestemte soner utenfor sentrumskjernen. Frp har også tatt til orde for at kommunale salgsvedtekter også skal gjelde for prostitusjon, fordi det ikke er forskjell på å selge sex og å selge andre varer på torget. I tillegg trues det med direkte aksjoner for å jage kvinnene bort fra sentrum. Byens ledende politikere sier at sexkjøpsloven er latterlig, at loven ikke virker og så videre og så videre. Avisforsidene roper ”Horesjokket” og ”Horetrafikken”. Halliker og horekunder er nesten usynlige i debatten.
Og politikerne får gjenklang. I denne situasjonen tar flere til orde for at salg av sex, ikke bare kjøp, må bli forbudt. Da er det de synlige kvinnene som blir bøtelagt og havner i fengsel. Men skal kvinner straffes for å allerede være offer for kriminelle handlinger? Får politiet flere ressurser viss de får kjeppjage kvinner til regulerte områder, enn det de nå har når de ikke klarer å forfølge og tiltale horekunder? Skal en eventuell ny regjering ha som fokus å behandle kvinner i prostitusjon med borgerlig dobbelmoral, som et ordensproblem, i stedet for å forholde seg til kjøp av seksuelle tjenester som menneskefiendtlige handlinger? Flere og flere land ser til Norden for løsninger på prostitusjonsproblemene, som er av en helt annen størrelse i land som har legalisert prostitusjonen. Vi må vise at en lov som tar utgangspunkt i den svake part, også blir mer enn fine ord og intensjoner. Virkeligheten for kvinner i prostitusjon er mer brutal enn de fleste kan forestille seg – dét er hva dette handler om.
I løpet av sommeren har jeg to ganger vært på P1og diskutert prostitusjon. Først med Høyres nestleder Bent Høie, som står på partiets program og fronter at sexkjøpsloven skal fjernes når de bare vinner valget. Hva Høyre har tenkt som alternativ prostitusjonspolitikk ville han ikke snakke om, sjøl om han måtte innrømme at loven som han påsto ikke fungerte i Norge, fungerte helt utmerket i Sverige, der den blir praktisert. Senere hadde jeg ny debatt om samme tema, denne gang med John Peter Hernes, gruppeleder i Stavanger Høyre, og han mente at når de borgerlige nå bare vinner valget, skulle sexkjøpsloven endres til å omfatte begge parter. Høyre er altså ikke enig med seg selv.
Vi skulle nesten tro at Stavangers politikere ikke vet at politi og hjelpeapparat har verktøyet for å få loven til å virke. Har disse ikke nok ressurser, må de kreve mer henholdsvis gi dem flere ressurser. Politiet må kartlegge, spane, etterforske og utarbeide tiltale mot overgriperne, altså kunder og halliker. Det er ikke lovlig å plage og forulempe folk i det offentlige rom, og bøtelegging og bortvisning er virkemidler mot aggressiv eller krenkende atferd. Slikt gjør jo politiet mot helgefylla, der i all hovedsak menn sørger for frykt, bråk, hærverk og vold – uten at dette svært tydelige innslaget i bybildet har fått noen til å ta til orde for forbud mot menns berusede tilstedeværelse i sentrum.