Innlegg på aftenbladet.no av Randi Mobæk, 15. oktober 2016
Skal vi bli kvitt de diskriminerende holdninger og den kvinneforakt som trakasseringen bygger på, må vi rydde opp i egen kultur og en feilaktig mannsrolle. Konkrete tiltak må til.
Donald Trumps fornedrende uttalelser og seksuelle trakasseringer vekker et rettferdig raseri blant kvinner. Det samme gjør holdningene og kommentarene til medlemmer av den såkalte «Mannegruppa Ottar». Mange jenter og kvinner står fram med sine historier om å bli klådd på og utsatt for seksuelle overgrep fra en slik mannskultur.
Noen forsøker å bortforklare omfanget og skylde på at det er flyktninger og innvandrere som er verst. Men det nytter ikke å gjemme seg bak kvinneundertrykkende kulturer fra andre regimer når kvinnehatet finnes midt i vår egen hverdag.
Skal vi bli kvitt de diskriminerende holdninger og den kvinneforakt som trakasseringen bygger på, må vi rydde opp i egen kultur og en feilaktig mannsrolle.
Tiltak må til
Kvinnegruppa Ottar er for å innføre tiltak mot all seksuell undertrykking:
- Bedre seksualundervisningen i skoler slik at ungdom lærer seg å respektere jenters grenser.
- Innføre konkrete tiltak mot trakassering i arbeidslivet.
- Fjerne pornografien som erotiserer makt og undertrykking.
- Bygge ut behandlingstilbud for voldelige ungdom og menn.
- Håndhev sexkjøpsloven.
- Foreta rask og grundig etterforskning av anmeldelser om vold.
- Bruke lovens rammer til å øke straffene og ha et rettsvesen som tror på kvinners fortellinger om den volden de har blitt utsatt for.
Vold mot kvinner og vold i nære relasjoner koster samfunnet vårt mellom 4,5 til 6 milliarder kroner i året. I slike tall ligger enorme menneskelige lidelser av å være utsatt for volden. Her er også kostnader med sykefravær, tapt skolegang, behov for behandling, politi- og rettsapparatets håndtering med videre.
Sverige satser fem ganger mer
Norge har vedtatt en handlingsplan mot vold i nære relasjoner. Statsbudsjettet er en målestokk på hvor mye regjeringen tar saken på alvor.
176 millioner kroner til opptrappingsplanen for å forebygge og bekjempe vold i nære relasjoner er positivt, men ikke nok. Kvinnegruppa Ottar er i likhet med lederen av Krisesentertsekretariatet skuffet over en slik manglende prioritering. Til sammenligning la den svenske regjeringen tidligere i høst fram en nasjonal strategi mot menns vold mot kvinner og har i sitt forslag til statsbudsjett, satt av 900 millioner kroner til dette arbeidet de neste fire årene. Av dem skal 400 millioner gå til å forhindre vold, blant annet gjennom informasjon til menn og gutter om likestilling.
Hva venter vi på?
Feminster forlanger at volden og undertrykkinga blir tatt på alvor. Vi krever en nasjonal innsats med nok kraft og prioritering for å stoppe og forebygge den seksualiserte volden. Holdninger og atferd kan endres. Voldsforskere bekrefter at samfunn med likeverd mellom kjønnene forebygger trakassering og undertrykking. Så hva venter vi på?