Kronikk i Klassekampen av Asta Beate Håland 23. mars 2020.
Vi er i krise – samfunnet er stengt ned og alle oppfordres til å holde seg mest mulig hjemme. Konsekvensene av koronatiltakene vil bli store og langvarige, og få vil spå hvordan samfunnet vil se ut etter at krisen forhåpentligvis går over i en mindre kritisk fase.
Det er ikke sikkert alt blir verre. Vi som er opptatt av kjønn, arbeid og lønn, kan ha fantasier om positive langtidsvirkninger av den nye arbeidsfordelingen i de tusen hjem, der far, med eller uten hjemmekontor, må være hjemme med barna og ansvarlig for det meste. For mor må på jobben nå, hennes arbeid i helsesektoren, renholdsbransjen og matbutikkene er nemlig viktigere for samfunnet i krisetider, enn det mange kanskje hadde tenkt seg.
Samtidig er det så langt kvinnene som også er hardest rammet av permitteringer og oppsigelser. Det er kvinnene som i stor grad bemanner hotell- og restaurantbransjen, det er de som er dårligst betalt og er løsest knyttet til arbeidslivet. Klassesamfunnet slår til og sørger for at også konsekvensene av koronapandemien rammer skjevt. Det er forskjell på å være permittert og å ha hjemmekontor med full lønn for å si det enkelt.
Og hvordan vil det gå med kjærligheten? I Agder og på Vestlandet, der den forrige oljekrisen rammet på det hardeste i Norge i 2014, økte mishandlingen av både kvinner og barn, noe den kraftige økningen i antallet henvendelser til krisesentrene fortalte om. Bak den økende mishandlingen lå det både stress, depresjon og økonomiske problemer (det blir alltid funnet fram unnskyldninger for menn som slår). "Krise forverrer alltid likestillingen mellom kjønnene," uttalte rådgiver for UN Women Asia and Pacific, Maria Holtsberg, til BBC. Hun forteller at den sosiale effekten av koronaepidemien foreløpig har rammet kvinnene hardest. Hovedtyngden av husarbeidet er i Asia allerede båret av kvinner, og når familiene tilbringer mer tid hjemme, faller enda flere oppgaver på mor.
Selv om vi i Norge har kommet betydelig lenger når det gjelder likestilling og fordeling av omsorgsoppgaver i hjemmet enn de har i Asia, vet vi at hoveddelen av omsorgsoppgaver, husarbeid og hygge ligger på kvinnene også her. I en tid der familiene må holde motet oppe innenfor husets fire vegger, betyr det mer hyggearbeid på mor. Det er fortsatt lettere å forstyrre mor på hjemmekontor enn far. Far syns ofte at hans jobb er viktigst, og mor syns ofte det er hun som skal trøste barnet som har slått seg. Er det mulig at pandemien vil føre til mindre likestilling i de norske hjem?
I 2015 la Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress fram tall som viste at nesten 10 prosent av norske kvinner har opplevd voldtekt. En av fire blir i løpet av livet utsatt for vold, en av ti utsatt for livstruende vold. Hjemmet er ofte ikke det tryggeste stedet for kvinner og barn. Jobb, skole, nettverk og åpenhet er viktig for å begrense volden og kontrollen i familien. De langsiktige konsekvensene av mer isolasjon i kjernefamilien, kan få katastrofale følger.
Politiet i distrikt Øst melder at kriminaliteten i det offentlige rom har gått ned som følge av koronatiltakene, men de er bekymret for økende kriminaliteten i hjemmet. Barn og kvinner som fra før er utsatt for vold, misbruk og overgrep, er under koronakrisa nesten uten beskyttelse. Det er tanker å ha med seg, når vi samtidig vet at porno har blitt en stadig større del av vår hverdag. Pornhub har reklamert med gratis porno til italienerne under koronakrisen, også her har vi grunn til å frykte stygge sammenhenger.
Situasjonen for mødrene i toromsleiligheter på Tøyen i Oslo, der familiene ofte er tallrike, plassen trang og det er liten mulighet til å hjelpe alle ungene med leksene, står i sterk kontrast til de velstående middelaldrende som hadde planlagt å isolere seg selv i romslige hytter ved skibakken. Når de blir bedt om å reise hjem av hensyn til lokalsamfunnet, ringer de ned kommunesentrene for å få innvilget unntak, skriver kronikker om urettferdig behandling av hytteeiere i dagspressen (de har jo betalt eiendomsskatt og alt), eller klager til datatilsynet om at de er blitt ulovlig overvåket. Enkelte er rett og slett seg selv nok. I prinsippet skal koronatiltakene være likt for alle, men det er det sjelden noe som er.
Og bare for å utdype kontrastene og konsekvensene. Dødstallene i flyktningeleirene må vi bare stålsette oss for, flyktninger har ingen trygge hjem, ingen respiratorer, og Europa er seg selv nok.
