Trykt i Bergens Tidende 16. mai 2011
Av Ane Kristine Aadland
Bergens Tidende slår 11. mai opp at surrogatbarnet Karita er ”fast i India på grunn av Nav-rot”. Karita er bestilt og produsert på oppdrag fra et bergensk par, hvorav den ene er hennes biologiske far. De har betalt for egget hun kommer fra, og ikke minst har de betalt livmorleie til kvinnen som har båret henne fram. Dette står det relativt lite om i BTs artikkel, verken penger eller produksjonsforhold er visst relevant her. Det er mer interessant for BT at den tre måneder gamle jenta ”sitter fast” i sitt fødeland India fordi Nav ikke har prioritert saken deres.
Read MoreInnlegg av Elin Knudsen i Stavanger Aftenblad 8. april 2011
Å tro det drives uhjelp ved å dra til India for å skaffe seg et barn, via ei surrogatmor, skyldes enten uvitenhet om hvor kynisk dette markedet er, eller at man gir blanke i hvordan disse mødrene har det.
Read MoreInnlegg av Trine Rogg Korsvik i Klassekampen 2. desember 2010
Den pågående debatten om surrogati har dessverre utviklet seg til et spørsmål om juss og følelser. Nivået på debatten kan løftes dersom man anlegger et postkolonialt feministisk perspektiv på den. Postkoloniale feminister påpeker blant annet hvordan også kvinner fra Vesten kan ha personlig utbytte av de økonomiske og sosiale problemene i tidligere kolonier. Med den ekspanderende globale kapitalismen har også livmorer og svangerskap blitt varer på verdensmarkedet. Norske kvinner og menn som benytter seg av dette ”tilbudet”, skal være klar over at de er kunder i en global industri der fattige kvinner er salgsvare.
Read MoreInnlegg av Trine Rogg Korsvik i Klassekampen 17. november 2010
Gynekolog Johanne Sundby har tvilt seg fram til et ja til surrogati, står det å lese i KK 13.11.2010. Sundbys hovedargument for å gå inn for dette er at hun selv aldri fikk barn, en lengsel hun ifølge intervjuet daglig tenker på. Det er sympatisk at leger forsøker å sette seg inn i sine pasienters situasjon, men surrogati handler om mer enn at Sundby fikk et ”helt annerledes liv enn hun hadde ønsket seg”, fordi hun ikke fikk barn og dermed blir provosert over at ”selvrettferdige” mødre forteller hverandre fødselshistorier.
Read MoreUttalelse fra Kvinnegruppa Ottars landsmøte:
Kvinnegruppa Ottar krever at norske styresmakter fortsatt hindrer kommersiell utnytting av kvinner og ikke lar seg manipulere av Surrogatiforeningen og andre interessegrupper som gjennom tåredryppende fortellinger forsøker å uthule det restriktive lovverket. Kvinnegruppa Ottar har så langt ikke tatt stilling til surrogati på prinsipielt grunnlag, men for Ottar er det et avgjørende prinsipp at kvinner har rett til å bestemme over sin egen kropp og reproduksjon. Å få barn er ikke en menneskerettighet.
Read MoreUttalelse fra Kvinnegruppa Ottars landsmøte:
Kvinnegruppa Ottar går inn for en tredeling av foreldrepermisjonen i forbindelse med fødsel og permisjon, der en tredel er forbeholdt hver av foreldrene. Den siste tredelen bør foreldrene fritt kunne disponere. Av medisinske årsaker bør tre uker før og seks uker etter fødsel forbeholdes mor. Disse ukene kommer i tillegg til den tredelte permisjonsperioden. Det må innføres rett til sjukmelding og sjukepenger i permisjonsperioden. Kvinnegruppa Ottar går inn for selvstendig opptjening av permisjonsrettigheter for begge foreldre.
Read MoreKlassekampens journalist Hans Petter Sjøli følger i Dagbok- spalta 23. januar opp Høyrekvinnenes forslaget om å fjerne øremerking av omsorgspermisjon til menn. Valgfriheten rammes, en stygg sak i deres gård. Mor Stat kaller Sjøli ordningen, som har gjort at en del menn ser muligheten for å ta hovedansvaret en periode for småbarna sine. På denne bakgrunn vil HPS slå et slag for at menn velger jobben fordi det ut fra hans erfaring er så vanskelig å kommunisere med kvinnelige pedagoger. Han skriver om skolen at den er ”gjennomfeminisert” (!), i det oppfatter jeg at han mener ”den velmente pedagog-sjargongen”.
Read MoreMora mi mener at barn i dag er greiere å ha med å gjøre enn de var da hun var barn, for nesten 90 år sida. Når det var festligheter rundt på gårdene i jula, var ungene sjenerte. Enten var de overaktive og bråkete, eller så hang de sutrete i skjørtene på mor si. De visste rett og slett ikke hvordan de skulle oppføre seg blant fremmede og halvfremmede unger. Og dermed krevde de oppmerksomhet fra mora og ble masete.
Read MoreHøringsuttalelse fra Kvinnegruppa Ottar til høringsnotatet
Rett til lønn under omsorgspermisjon ved fødsel og adopsjon og under ammefri. Alternative ordninger
Juli 2009, Barne- og likestillingsdepartementet
Full kvinnefrigjøring forutsetter familie-, samlivs- bo- og husholdsformer som styrker kvinners stilling og ikke gir menn spesielle rettigheter. Organiseringen av familier må sikre kvinner lik rett til godene i samfunnet og lik mulighet til deltakelse i samfunnet. Kvinnegruppa Ottar ønsker et familie- og arbeidsliv som gir gode kår for kjærlighet, utfoldelse og trygghet i kvinners og menns liv og i barns oppvekst.
Read MoreJeg er sur. Pissesur for å si det som det er, og årsaken er den rødgrønne regjeringens forslag til statsbudsjett. Hadde opposisjonen vunnet valget, hadde jeg helt klart vært surere. Jeg har nettopp vært i Danmark og sett noen konsekvenser av slik politikk. Der i landet har struping av kommuneøkonomi og velferdsstat ført til en mangedobling av dømte kriminelle utviklingshemmede uten tilbud.
Read MoreHøringsuttalelse fra Kvinnegruppa Ottar til NOU 2009: 5 Farskap og annen morskap
Kvinnegruppa Ottar er godt fornøyd med utvalgets arbeid og forslag som det fremkommer i NOU 2009: 5.
Familien er ikke bare en grunnleggende samfunnsinstitusjon som gir juridiske og materielle rammer for enkeltpersoner, familien er viktig som sosial ramme for barns oppvekstvilkår og utvikling. Det har skjedd store endringer i familiemønstre og teknologi som endrer fastsetting av foreldreskap.
Read More18. juni 2009 Innlegg i Stavanger Aftenblad av Randi Mobæk, 18. juni 2009
Marie Rein Bore har en kommentarartikkel den 25. mai med utgangspunkt i en økning i aborter blant kvinner mellom 20 -24 år i Norge fra 2005 til 2008. Hun tar opp mange sider ved dette, samtidig som hun påstår at kvinnebevegelsen har vært tause om temaet etter at kvinner fikk rett til selvbestemt abort. Hun hevder også at de som kjempet fram loven ikke vil snakke om alle sider av abortsaken, i betydning av at noen kan sørge etter en abort. En slik framstilling kjenner vi oss ikke igjen i. Tvert om. Kvinnebevegelsen har sprengt tabuer og taushet rundt seksualitet, prevensjonsbruk, svangerskap, aborter og fødsler. Nyfeministenes parole om at ” Vi vil ligge øverst! ”, satte i sin tid fortgang i diskusjoner om likeverd i seksualiteten. Kvinnebevegelsen fikk også presset fram bedre og mer tilgjengelige prevensjonsmidler og har eksempelvis krevd livssynsnøytral rådgivning til abortsøkende kvinner. Så noe hysjing om smerter, tvil, sorg, gleder og jubel rundt temaet finnes heller i andre miljøer enn i kvinnebevegelsen.
Read MoreDet er mai og landets sjukehusdirektører driver med det de gjør på denne tida. Det er som om det går sport i det. Hvor mange fødeavdelinger kan sommerstenges? Hvor dårlig kan vi lage tilbudet til fødende denne sommeren? Alle vet jo hvor dyrt det er med disse fødende kvinnene. Ikke er de sjuke engang. Det må da kunne gå an å gjøre det billigere. Født har da kvinner alltid gjort.
Read MoreVi har fått mannsmelding og forslag til ny barnelov, og så er vi i gang med barnefordeling igjen. Skal mor ha flytteforbud? Bør barn deles i to for at det skal være rettferdig for far? Og hvorfor skal fedrenes rolle defineres i forhold til kvinnenes behov, spør Arve Juritzen. Nettet oversvømmes av innlegg fra bitre, umodne menn med stort kvinnehat som kan fortelle hvor kjipe kvinner er. Ikke vil de ha barn med disse mennene, og dersom de har fått barn og vil skilles vil de ikke dele foreldreskapet,. Kvinnene i debatten kontrer med mange historier om den fraværende far, den voldelige far, den rett og slett udugelige far.
Read MoreKommentar av Grete Jacobsen og Randi Mobæk som ble trykket i redigert utgave i Stavanger Aftenblad 23. oktober 2008
Elise Ottesen-Jensen vidde sitt liv til å undervise kvinner om hvordan de skulle beskytte seg mot uønskede graviditeter. Hennes drøm var å oppleve den dag da alle barn som fødes er velkomne, alle menn og kvinner likeverdige og der seksualiteten er et uttrykk for inderlighet, nyting og ømhet. Hennes og vår drøm er det motsatte av de påstander og holdninger som Heidi Hjorteland Wigestrand (W) har i sin kommentar i Stavanger Aftenblad den 13. oktober.
Read MoreI går ble det klart at endringene i ekteskapsloven skal gjelde alle! Endelig!! Endelig skal lesbiske og homofile kunne gifte seg på linje med heterofile. Endelig skal homofile og lesbiske få samme rett til adopsjon som heterofile, og endelig skal lesbiske få lovlig mulighet til assistert befruktning i Norge!
Read MoreSist uke var jeg på Womens Worlds 08 i Madrid. Modhumita Roy holdt der et foredrag om Indias voksende fertilitetsindustri, som hun anslo til å ha en omsetning på 14 milliarder dollar i 2007. Og omsetningen kommer til å øke. Surrogatmødre har vært et fenomen i USA i lang tid, men der er det dyrt, og kvinner med leielivmødre har menneskerettigheter. Av den grunn har kunden liten kontroll over den gravide. Hun kan komme til å røyke, drikke og spise usunn mat uten at oppdragsgiveren kan stoppe henne. Kunden har heller ikke full garanti for å overta barnet, mange saker i USA har endt i årelange juridiske prosesser om foreldreskap.
Read MoreAv Asta Beate Håland, Klassekampen 16. juni 2008
Stortinget vedtok med stort flertall den nye ekteskapsloven. Det var vakkert.
Read MoreLeikny Øgrim, 11. juni 2008
I dag vaier homoflagget i alle regnbuens farger på flaggstanga. Det vifter så vakkert i sommervinden. Det vifter i glede. Det vifter til ære for den nye ekteskapsloven.
Read MoreI år etter år har det blitt hevdet at rettsystemet favoriserer mødrene i barnefordelingssaker. Det er ikke sant, all rettstatistikk viser at det ikke er sant, men når en løgn eller en myte blir gjentatt ofte nok, blir den en sannhet. Fedre som på urettferdig vis finner seg sjøl i ensomhet og fattigdom finnes selvfølgelig. I tilstrekkelig antall til flere artikler i avisene. Bitre skilte mødre som holder den gode far unna finnes også. Men samfunnsmessig er problemet med fedre som ikke følger opp barna sine, mye større, både i og utenfor ekteskapet.
Read More