Innlegg i Stavanger Stavanger Aftenblad av Asta Beate Håland og Randi Mobæk, 6. mai 1997
Tyrkia, medlem av Nato og assosiert medlem av Vestunionen, massakrerer kurdere og setter medlemmer av parlamentet i fengsel. Å være journalist og ytre seg er farlig i Tyrkia. Like farlig er det i mange andre land, enten det nå er i det oljerike Nigeria, der norske selskaper svømmer glade rundt sammen med de andre multinasjonale selskapene, eller i Indonesia og Øst-Timor, der norske myndigheter og selskaper gjør sine hoser grønne hos diktaturet for å høste oljeprofitt. Ytringsfrihet er over store deler av verden forbundet med livsfare, og handler om alvorlige spørsmål knyttet til diktatur, terror og tortur.
Ytringsfrihet dreier seg primært om rett til å kritisere makta og å slåss for å forandre samfunnet. Men ikke hos oss i Vesten. Her dreier diskusjonen seg om hvor store rettigheter individer og grupper skal ha til å trakassere mennesker, enten det nå dreier seg om en Jack Erik Kjuus rett til å sjikanere adoptivbarn, en Larry Flynts rett til å ydmyke, nedverdige og degradere kvinner til pornoslaver. Eller en Børre Knudsens rett til å sjikanere abortsøkende kvinner. Hos oss har vi en så oppegående presse at diskusjonen om ytringsfrihet dreier seg om hvor mye det skal være lov å tråkke på de svakeste, spesielt kvinner og innvandrere. Og absolutt ikke om slike vanskelige eller farlige spørsmål som hvor grensen går for norsk profitt, når ytringsfrihet og andre demokratiske rettigheter blir tråkket på.
Vi har lagt merke til de mange høystemte innlegg mot oss etter vår og Rød Ungdoms demonstrasjon mot Pro Vita på Arnageren 26. april. Ja, Magne Olsen har sågar spandert en signert artikkel 3.mai med sitat fra selveste Voltaire for å vise oss hvor opptatt han, i motsetning til oss, er av de virkelige humanistiske verdier.
Det er lett å fange Olsen i eget nett, for så vidt vi vet var det kun vi som hadde fått tillatelse til å ha demonstrasjon på Arnageren. Og dermed var det Pro Vita som forstyrret vår ytring, og prøvde å ta fra oss vår megafon! Nå skal ikke vi legge stor vekt på dette poenget, for vi hadde sikkert møtt opp sjøl om det hadde vært omvendt. Men problemet med å argumentere på formalistisk vis kan lett være at du må angripe Knudsen isteden for oss, Magne Olsen. Eller synes du ikke vi har rett til å demonstrere og ytre oss mot Pro Vita? Blir det kanskje spesielt ydmykende for mannen Børre Knudsen å bli overdøvet og nektet ordet av kvinner? Vi er vant med at kvinners meninger blir tillagt liten verdi, latterliggjort og oversett.
Vår demonstrasjon på Arnageren var heldigvis verken usynlig eller latterlig, sjøl om Magne Olsen ikke klarer å navngi oss i sine anklager. Vi oppfatter både dekningen av demonstrasjonen i Aftenbladet, og Magne Olsens kommentar, som et forsøk på å dreie diskusjonen. For hva handler dette om?
Jo, det dreier seg om fundamentalisme og patriarkat. Pro Vita sier de vil verne om livet, men bevegelsen er preget av terror, trusler og fiendeskap. Med det som grunnlag, og bibelen og blodige dukker i hånd, bryter de seg inn på gynokologiske avdelinger og terroriserer abortsøkende og helsepersonell. I USA dreper de leger som jobber på kvinneklinikker og bomber sykehus. Får de fortsette er det bare et tidsspørsmål før vi opplever det samme her. Børre Knudsen er tett forbundet til terrororganisasjonene i USA. Og så dreier debatten seg plutselig om at vi trakasserer anti-abort-bevegelsen. Børre Knudsen er ingen undertrykt martyr som har problemer med å få ytret seg. Tvert om er pressa på plass hver gang han opptrer for å kringkaste hans enorme kvinneforakt. Demonstrasjonen på Arneageren dreier seg om fundamentalisme og patriarkatet, og reaksjonene i Aftenbladet er et forsøk på å dreie diskusjonen, mener innsenderne.