Kronikk i Klassekampen av Asta B. Håland, november 2006
Så er det plutselig feministenes skyld at menn passer for lite barn her i landet. Vi som ikke bare vil ha litt mild tvang for å få menn til å skifte bleier, vaske gulv og tørke snørr og tårer. Vi som slåss, både kollektivt og privat, for at menn ikke skal fortsette å snike seg unna det enorme arbeidet det er å oppdra barn. Hadde det vært opp til oss, hadde det verken eksistert kontantstøtte eller kvinnelønn, og da hadde ikke systemet økonomisk belønnet at mor tar hele svangerskapspermisjonen.
Med dagens boligpriser kan de fleste par ikke klare å ta den økonomiske belastningen det er å la far være hjemme. Uansett hvor motivert han er. Og uansett hvor mye hun vil tilbake til arbeidsplassen sin. Det er så en knapt kan puste. Ikke før er vi ferdige med å ha en Barne- og familieminister som mente at de beste kjønnspolitiske tiltak var å gi kontanttøtte og holde barn hjemme hos mor så lenge som mulig, så får vi en Likestillingsminister som tror likestillingskampen dreier seg om holdningsendringer hos menn, at kvinnene nå må ta seg sammen og slippe fedrene til, og at metodene ikke er å bruke økonomiske virkemidler i en flertallsregjering, men å kjøre debatt, mens hun smiler bredt og ler frigjort på fjernsynet.
Skal det bli jevnere fordeling av omsorgen for barn, og det ønsker feminister, så må det lages ordninger som gjør at arbeidet blir bedre fordelt mens mor og far lever sammen. Det er litt seint å begynne å dele når skilsmissen er et faktum, og barna er mest knyttet til mor. En forutsetning for å få til en deling av foreldrepermisjonene er at menn får egne rettigheter, basert på egen lønn, til pappapermisjoner. Og den nøkkelen sitter Karita Bekkemellom og resten av regjeringen på, ikke feministene. Men det koster penger.
Jeg er overbevist om at verden hadde blitt et bedre sted dersom menn hadde drevet med mer omsorg, men spørsmålet er ikke så enkelt. Eller det er det jo, men det vil dessverre ikke gå så fort som vi skulle ha ønsket. At flere menn tar pappapermisjon vil helt sikkert gi varige og strukturelle endringer, men krisesentre er ikke skapt, og eksisterer ikke, som en konspirasjon mot menn. En far som slår, enten det er kone og barn, eller ”bare” kona er en dårlig far og bør ikke ha omsorg for barn. Og kvinner og barn har krav på beskyttelse. Dette perspektivet er det viktig å holde fast på, når rettferdighetskrav om like rettigheter for far og mor feier over landet. Etter over 20 år med krisesentre, vet vi mye om hva som skjer mellom overgriper og offer. Dersom delt omsorg blir en en juridisk norm, er det ikke bare snille ”myke” menn som vil få slike rettigheter, men også terroristene, mishandlerne og patriarkene. Reformen vil gi overgripere flere rettigheter. En slik endring vil låse flere kvinner og barn fast i mishandlingsforhold. Kvinnene vil få enda større redsel enn de allerede har i dag for å bryte ut av terroren. De vil, med rette, være redde for at en skilsmisse ender med at barna blir overlatt til en mishandler.
Ja, jeg blir sliten. For hva skal du kalle en såkalt forsker, som Rune Døving både blir titulert og får lønn som, som både mener at det er menn som i hovedsak er undertrykt i vårt samfunn og som skal ta fra oss retten til å bestemme over eget liv og kropp. Døving har vitterlig foreslått at menn skal kunne nekte kvinner å ta abort, fordi det er urettferdig overfor mannen å bli nektet å bli far. Jeg skal ikke forfølge det forslaget akkurat nå, men jeg må jo si jeg har undret meg over hvilke tvangstiltak som skal settes inn mot oss, mens vi blir tvunget til å føde barn til slike menn.
For menn er så mangt, og det er ikke alle det går an å overlate barn til. TV 2 Zebra kjører for tida et program som heter the Man show. Der er menn menn, og de driver ikke med omsorg. Programmet føyer seg pent inn i rekka av mannlige ytringer og handlinger som gjør meg overbevist om at det er langt fram. Uttaler Døving og Bekkemellom seg noe om slikt? Bekymrer de seg for mannsrollen som blir framelsket inntil det parodiske i pornoblad, tv-program og avisenes puppe og rumpeoppslag? Neida, menns ulykke er som alltid kvinners skyld. Allting vil nok bli mye bedre, dersom kvinnene tar seg sammen og slipper menn til i omsorgen. Da vil nok styrerepresentasjonen i bedriftene bli bedre, det kjønnsdelte arbeidsmarkedet oppheves, makten bli likelig fordelt mellom kjønnene, for ikke å snakke om at lønnsgapet vil forsvinne.
Kvinnekampen kjempes ikke bare mot et system som finnes der ute et sted. Feminismen har en motsats. Det er ikke suset fra en diffus struktur som denger kone og barn. Horekundene er helt konkrete menn med ekte penger. Og på Zebra er Leif Hagen hedersgjest, og det er øl, fitte og hornmusikk for alle penga.