Debattinnlegg i Klassekampen av Ane Stø, 20. mars 2009
Under den livstrøtte overskriften ”Raudt og hijab – igjen” gir Ingrid Baltzersen uttrykk for at debatten om hijab-brenning begynner å kjede henne. Nestlederen i Rødt burde forstå at å beskylde folk for rasisme er en alvorlig anklage.
Etter to innlegg fra Baltzersen er det vanskelig å forstå det annerledes enn at Rødt mener at det var rasistisk av Sarah Azmeh Rasmussen å brenne hijab på den internasjonale kvinnedagen, at det var rasistisk av ledelsen i 8.marskomiteen å tillate at hun gjorde dette på vårt arrangement og at vi burde ha stoppet henne fra å gjøre det. Dette standpunktet klarer Baltzersen til og med å presentere som en slags omsorg for kvinnebevegelsen: Vi må ikke ta valg som splitter kvinner og gjør at noen blir sinte. Kvinnebevegelsen lever med uenigheter og konflikter hele tiden. Den feministiske kampen foregår med utgangspunkt i kvinners ulike underordningsforhold og kan ikke reduseres til geopolitisk konfliktlinjer. Det er greit at Rødt mener at det mest presserende politiske spørsmålet er kampen mot Frp og USA-imperialismen. Men det er ikke akseptabelt at de trekker dette standpunktet så langt at kvinner som har kampen mot sin egen kulturelle og religiøse undertrykking som det viktigste prosjektet, skal innordne seg partilinja.
Det hadde vært så mye mer praktisk for venstresida hvis det ikke fantes muslimske kvinner som hadde behov for å frigjøre seg fra sin kulturelle underordning. Da kunne de kose seg med kampen mot rasisme, i fred for kompliserende faktorer som klasse, seksualitet og kjønn. Men den ulydige brenningen av hijab er bare starten på det som skal og må komme av ulike dissenser fra muslimske kvinner. Selvfølgelig oppstår det uenigheter og ubehag når kvinner gjør opprør. Men vi hadde ikke vært noen kvinnebevegelse hvis vi innordnet oss hver gang et politisk parti mener vi er i veien for Den Store Kampen.
Jeg har beklaget at det ikke ble gjort et tydeligere skille mellom det offisielle 8.marsprogrammet og brenningen av hijab som foregikk i det ene hjørnet av Youngstorget. Derimot er det ikke mulig å beklage at Rasmussen valgte 8.marstoget som arena for sitt feministiske stunt. Det er heller ikke mulig å beklage at 8.marskomiteen ikke viste henne bort fra arrangementet, eller at vi forsvarte henne mot snøballer og trakassering.
Det som er sterkt beklagelig er at Rødt bidro til å skape en hysterisk stemning blant 8.marstogets deltagere ved å rope om rasisme og diktatoriske overtramp fordi Rasmussen fikk komme til orde. Det er tragisk at de prøver å tvinge den ulydige feminismen inn på geledd ved å piske opp anti-feministiske strømninger, og at de tror at vi vil underordne oss dette regimet.