Kronikk av Asta B. Håland i Klassekampen 17. januar 2011
Andelen arbeidstakere, som forteller at de blir utsatt for seksuell trakassering, har vært stabil på to til tre prosent siden 1989. I 2006 økte andelen til fire prosent. Økningen gjelder unge kvinner: i 2003 oppga 7 prosent av kvinner fra 16-24 år at de hadde vært utsatt for seksuell trakassering på jobb et par ganger i måneden eller oftere, i 2009 var andelen økt til 12 prosent. Seksuell trakassering av unge kvinner øker altså spesielt.
Både stortingsmeldinger og forskningsrapporter definerer seksuell trakassering som uønsket seksuell oppmerksomhet. Med en slik definisjon kan ikke den som trakasserer gjøre seg uskyldig ved å si at det ikke var slik ment. Seksuell trakassering kan deles inn i tre hovedgrupper: Verbal, som nærgående kommentarer om kropp, utseende, klær eller privatliv, slibrige vitser og kommentarer, ikke-verbal, som visning av pornografiske bilder, plystring og kroppsbevegelser med seksuelle undertoner og fysisk, som berøring og ”plukking”, trusler og fysisk press om seksuelle tjenester. Det kan være enkelthendelser og systematisk og vedvarende trakassering. Ofte kan grovheten i handlingene utvikle seg over tid, og handlingene gjerne også opptre sammen. Felles for de ulike variantene av seksuell trakassering er at de oppleves som overgrep mot den enkeltes personlige integritet.
Statistisk sentralbyrå sin levekårsundersøkelse fra 2009, viser at yrkesgrupper som sykepleiere og salgs- og serviceyrker skiller seg negativt ut. Blant servitører er hele 32 prosent utsatt for seksuell trakassering på jobb – blant omsorgsarbeidere er det 17 prosent. I en undersøkelse foretatt av MMI i 1992 oppgir 20 prosent av kvinnene i alderen 18-50 år at de har blitt utsatt for seksuell trakassering en eller flere ganger i løpet av sin yrkeskarriere. Særlig kvinner på mannsdominerte arbeidsplasser med ”typisk mannsarbeid” oppga at de ble utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet. Medieoppslag, for eksempel fra Odontologisk institutt ved Universitetet i Oslo, der mannlige professorer i årevis har utnyttet og trakassert kvinnelige ansatte og studenter, viser at problemet også er utbredt i akademiske yrker. I tillegg er seksuell trakassering av homofile og lesbiske et omfattende problem. Tallene slår hverandre tilsynelatende i hjel. Blir kvinner på mannsarbeidsplasser mer seksuelt trakassert enn på kvinnearbeidsplasser, eller er det omvendt? Er det forskjell på trakassering?
Tallene fra Statistisk sentralbyrå medfører noen problemer. For det første skiller tallene ikke mellom grovheten i trakasseringen. Det kan godt forsvares, for trakassering bør bekjempes uansett, men det er behov for mer nyanserte begreper, undersøkelser og analyser for å kunne angripe problemet på riktig måte. For det andre skiller ikke tallene mellom trakassering fra kollegaer og ledere og trakassering fra kunder/klienter/pasienter. Maktforholdet mellom overgriper og offer er for eksempel ganske forskjellig om du er bar- eller hotellansatt og blir kløpet i puppen av en kunde, eller du er kontoransatt vikar og blir kløpet tilsvarende av sjefen. I det første tilfellet kan du sette overgriperen på plass, eventuelt kaste ham ut eller i verste fall tilkalle sjefen eller ringe politiet. I det andre tilfellet er maktforholdet et helt annet – i beste fall har du en fagforening som tar slikt på alvor, i verste fall er du helt maktesløs.
Hver gang vi får statistikker om forskjellene mellom manns- og kvinnelønn tenker jeg på de årene jeg arbeidet på hotell. Før jeg begynte hadde jeg hørt historier om at det var mange homofile som arbeidet i hotell- og restaurantbransjen, og jeg hadde ikke vært i jobben mange dagene før jeg slo fast at det stemte. Etter noen år hadde jeg også en teori om hvorfor. Folk vil nemlig gjerne trives på jobb. De vil utføre arbeidet sitt i fred, ha det hyggelig med kollegene, slippe å bli plagd. Det er fullt mulig som homofil på en restaurant eller et hotell. Ja vel, du kan bli seksuelt plaget og hundset av gjestene, men du blir det i liten grad av sjefen eller kollegene dine. Og det teller mest. Det teller mer enn lønn og status. I årenes løp har jeg også hørt mange historier om hva kvinner på mannsdominerte arbeidsplasser er utsatt for, enten de får en dildo anonymt i gave eller grove slibrigheter daglig av sjefen. Utbredelsen av seksuell trakassering er også en del av bildet, som forklarer hvorfor kvinner velger kvinneyrker framfor mannsyrker, kvinnelønn framfor mannslønn. De vil nemlig være i fred på jobben.