Kronikk i Klassekampen av Asta B. Håland juli 2010
Jeg har fått en ny favoritt på nettet. Nesten daglig går jeg inn og sjekker nyhetene der. PinkStinks er en britisk kampanje som gir jenter positive kvinnelige forbilder og gjennom det vil inspirere dem til å oppnå store ting.
Som PinkStinks sjøl sier på Facebook; ”Vi tror at medienes besettelse av veldig tynne modeller, forballkoner og overseksualiserte popstjerner nekter jenter retten til å drømme om og lære av reelle og positive kvinnelige rollemodeller. PinkStinks vil gjenopprette litt balanse ved å framheve positive kvinnelige rollemodeller, som er valgt på grunnlag av egne ferdigheter, resultater og suksess. Vi påstår at det for tiden finnes en ”rosakultur” som invaderer alle områder i jenters liv. Vi ønsker å gi jenter sjansen til å si ”nei til rosa”.
Jeg vet at rosa bare er en farge og at det i seg sjøl ikke er noe i veien med den. At det som er feil er hva vi legger i fargen. Og at det er litt surt at det alltid er jentene som er og blir feil. Og jeg mener ikke det engang. Jeg tror også guttebabyer ville fått et bedre liv uten å bli kjønnet fra morgen til kveld. Men den enorme begrensingen som blir lagt på jentene gjennom klær og mangel på fysiske aktiviteter er verre.
Dagens babyavdelinger og leketøysbutikker er rene skrekkabinetter. Den rosa babymoten har hisset meg opp i mange år. Og det er ikke bare fargen på klærne som opprører meg, men også den praktiske utformingen. Småjenter i barnehagen kledd i kjoler og kåper, som små prinsesser. ”Tøffe” gutteklær helt ned i babystadiet, til og med i halvmilitært snitt. Summen av mange små rosa sparkebukser og småjenter med prinsesseantrekk er stor. Det blir ikke mye klatring og søling i slike klær. De skal tidlig krøkes og så videre, og det blir verre når de blir større. Sjøl om mange jenter slutter å bruke rosa når de blir 10-12 år, så skiftes de søte små plaggene ut med kroppsnære, upraktiske tøyfiller, høyhæla sko, trange bukser uten lommer, små topper med dype utringinger, tung sminke og frisyrer som må voktes, stelles og pleies hele dagen. Jenteklær, både for store og små, er best egnet til posering og ikke til aktivitet.
Alle som har vært i butikker for babyklær eller leketøy har fått med seg at kjønn er viktig. Ei venninne av meg kjøpte sjokkrosa badekar til en guttebaby, og da ekspeditøren skjønte hvilken enormt overskridende handling hun var i ferd med å gjøre, fortalte hun om da hun sjøl hadde kjøpt en mintgrønn sparkebukse til jentebabyen til ei venninne, og at venninna begynte å gråte da hun fikk den. Babyen var 2 måneder og det var hennes første plagg som ikke var rosa. Det viser seg at jenteregntøy og gutteregntøy henger i hver sin ende av butikken. Jentebabyavdelingen er rosa så langt du kan se. Bokstavelig talt. Å finne presanger til nybakte jenteforeldre i andre farger er nesten umulig. Forskjellen på barnetøy mellom kjønnene har knapt vært større siden femtiåra.
Utviklingen blir bagatellisert og usynliggjort, sjøl om alle vet at reklamebransjen hele tiden prøver å kle opp nye og yngre aldersgrupper som eldre enn de er. I årevis har de spekulert i seksualisering av stadig yngre jenter. I årevis har det blitt et stadig større skille mellom gutteklær og jenteklær, mellom gutteleker og jenteleker. I april opptrådte 5 jenter på en av USAs største dansekonkurranser, World of Dance. Barna på 8 og 9 år danset seksuelt utfordrende, ikledd hotpants og små røde og svarte topper. Da videoen etterpå ble lagt ut på Youtube, var det mange og sterke reaksjoner. Av og til skjer heldigvis det, men barneklær blir altfor lite debattert.
Derfor blir jeg glad av den nettbaserte kampanjen til PinkStinks. Det er strålende at noen på ordentlig vis tar tak i rosabølgen og på offensivt vis slåss mot den. Det er strålende at kampanjen hver måned framhever nye kvinner i kraft av deres prestasjoner, og ikke fordi de er tynne, avkledde eller sammen med kjente menn. PinkStinks er et eksempel til etterfølgelse, og finnes både som hjemmeside, på Facebook og på Twitter. Ideen er gratis. Jeg er overbevist om at jeg ikke er den eneste som har hisset meg opp her i landet heller.