Innlegg av Ane Stø i Aftenposten 28. januar 2014.
Årsaken til at de aller fleste nordmenn ikke ser prostitusjon som et gode, er at vi ikke lenger mener at sex er en ting som kvinner «har», og kan velge å «gi» eller selge til menn.
Anders Solli Sal kommer endelig til kjernen av sitt prostitusjons- og menneskesyn i Aftenposten.no 22.januar: Menn kjøper sex fordi de har «sexlyst» og da er prostitusjon en praktisk løsning. Å ville bekjempe prostitusjon ser han som et forsøk på å bekjempe menns seksuelle rettigheter. Der treffer han faktisk spikeren på hodet.
Årsaken til at de aller fleste nordmenn ikke ser prostitusjon som et gode, er at vi ikke lenger mener at sex er en ting som kvinner «har», og kan velge å «gi» eller selge til menn.
Ane Stø. Foto: Katarina Storalm
Siden kvinner fikk stemmerett i 1913 har vi gradvis oppnådd anerkjennelse for vårt menneskeverd og personlige egenart. Sex er i dette perspektivet en handling som skjer mellom egne individer som er seksuelt engasjert.
Den vanligste kritikken mot prostituerte på forbrukersider for horekunder på nettet er at de ikke «ser ut til å nyte det», eller har nok innlevelse.
Horekundene kjøper seg retten til å ha sex med en person som ikke er engasjert, for hvorfor skulle hun ellers ta seg betalt?
Samtidig er det en ønsket del av tjenesten at hun later som det ikke er penger involvert, at hun later som det er en gjensidighet i akten. For andre horekunder er det nettopp tvangen og volden som gir tenning. I begge tilfeller handler prostitusjon om at mannen bruker økonomisk makt for å sette sine ønsker om utløsning over kvinnens menneskeverd og selvrespekt.
Solli Sal gjør seg selv til talsmann for den «liberale tilnærmingen», men hvor har masteren i filosofi det fra at liberalismen på noe vis applauderer prostitusjon? Den sentrale liberale tenkeren John Stuart Mill mener prostitusjon er ødeleggende for både kvinner og menn: «Av alle typer seksuell aktivitet, som henger sammen med med personlig frihet og kvinners sikkerhet, anser jeg prostitusjon som den aller verste; ikke bare på grunn av de ødelagte kvinner hvis selve eksistens som ofres, men fordi ingen ting annet er tilsvarende korrumperende for menn» (min oversettelse).
Når de fleste nordmenn ser prostitusjon som et onde, er det fordi vi som Mill ønsker å beskytte de utsatte kvinnene og ikke ønsker å leve i et samfunn der menns humanitet korrumperes av å behandle kvinner som bruksgjenstander.
I Solli Sals statiske menneskesyn finnes ingen endringsmuligheter: Kvinner vil alltid være forbruksvarer og menn vil alltid ta for seg av mulighetene øverst i næringskjeden. Dette er en overraskende upolitisk og ufilosofisk måte å se verden på, og det beriker ikke akkurat debatten.
Når Solli Sal i tillegg betrakter seg selv som en forsvarer av slaveri, er det ingen grunn til å lytte til hans innvendinger mot den norske prostitusjonspolitikken. Innenfor hans logikk er det helt legitimt å importere barnearbeidere fra Bangladesh til å sitte på Helsfyr og prostituere seg, fordi de vil få marginalt bedre livsvilkår enn i hjemlandet.
Hvis menneskers nød skal legitimere utbytting og krenkelser finnes det ingen anstendige grenser for bevaring av menneskets verdighet og det blir umulig for Solli Sal å sette noen grenser for undertrykking og råskap.