Kronikk av Asta Beate Håland i Klassekampen 17. februar 2014.
Da Spanias regjering i desember la fram lovforslag om Europas mest restriktive abortlov, hadde den nok ventet seg motstand. Men at motstanden skulle bli så omfattende, splitte deres eget parti, det konservative partiet Partido Popular, og i tillegg føre til omfattende protester og demonstrasjoner i andre land var nok ikke tatt med i beregningene.
Protestene i Spania, mot lovforslaget, tar nye former og blir stadig større. Da kardinal og erkebiskop av Madrid Antonio Maria Rouco Varela skulle gå til kveldsmesse 2. februar, kastet toppløse aktivister fra Femen rødflekkede underbukser på ham. Erkebiskopen er et naturlig mål for markeringer, han og den katolske kirken regnes som arkitektene bak regjeringens planlagte abortlov. Dagen før denne hendelsen, hadde mange hundretusen samlet seg i Madrid for å forsvare dagens abortlov. Det var satt opp ekstratog med demonstranter fra fjern og nær.
Spanske kvinner har nå rett til abort fram til 14. uke av svangerskapet, og lenger ved alvorlige misdannelser eller fare for liv og helse. Den nye loven vil gi et generelt forbud mot abort, med unntak inntil 12. uke for graviditet som følge av voldtekt, og påvist livstruende fostermisdannelse eller alvorlig helserisiko for mor, der abort tillates inntil 22. uke. 16- og 17-åringer må ha tillatelse fra foreldrene for å ta abort. To leger som ikke selv skal utføre inngrepet må anbefale søknaden, og alle leger har full reservasjonsrett. Kvinner vil ikke bli straffet for brudd på abortloven, men leger som utfører ulovlige aborter kan få fengsel i inntil tre år.
Hvert år blir det gjennomført cirka 115 000 abortinngrep i Spania, og opposisjonen regner med at over 100 000 av disse vil være ulovlige etter den nye loven. Det vil føre til en utrolig vekst av bakgårdsklinikker og ”abortturisme” til nabolandene, i tillegg til forsøk på selvabortering med strikkepinner eller annet farlig redskap og naturligvis uønskede barn.
Loven har møtt kraftig motstand fra kvinnebevegelsen og de fleste opposisjonspartiene. Flere meningsmålinger viser at over 80 % av folket, og også flertallet av de som stemmer konservativt, vil beholde den liberale abortloven, som ble innført av sosialistregjeringen i 2010. Likevel valgte nåværende regjering å høre mer på den katolske kirken enn på folket og trumfet lovforslaget igjennom.
Gjennom de fire årene den liberale abortloven har virket, har de katolske kreftene mobilisert. Det har vært mange og store demonstrasjoner, og ikke sjelden konfrontasjoner mellom tilhengere og motstandere av selvbestemt abort.
Høsten 2013 og ikke minst begynnelsen av 2014 har vært preget av store demonstrasjoner over hele landet. Blant de mer populære parolene har vært ”Abort er ikke kriminelt” og ”Staten eier ikke min vagina!” Spanias fraksjon av Femen hadde i høst også en aksjon inne i parlamentet, under parolen ”Abort er hellig”, og tre demonstranter ble da arrestert. Da abortsaken skulle opp i parlamentet, var det demonstrasjoner i over 20 byer. Politiet gikk hardt til verks, og minst fire demonstranter ble arrestert i Madrid, da de brant en dukke som forestilte justisminister Ruiz-Gallardon.
Det er en kjent sak at abortmotstanderne er internasjonalt for ikke å si globalt, organisert, og ikke bare gjennom Vatikanstaten og den katolske kirken. De aggressive og fundamentalistiske abortgruppene i USA har også internasjonale forgreininger. Nytt er det imidlertid at også kvinneaktivistene i Europa for første gang på flere tiår organiserer seg over landegrensene. Mens hundretusenvis demonstrerte mot lovforslaget 1. februar i Madrid, ble det også arrangert demonstrasjoner i London, Paris, Brussel og Stockholm.
På 8.mars samles kvinner i Norge også til forsvar for selvbestemt abort. Paroler mot reservasjonsrett for fastleger vil prege 8. marstogene over hele landet, og det er forventet et rekordstort oppmøte. Det blåser en kvinnefiendtlig vind over verden: Når vi ser hvordan abortrettighetene er under angrep i land etter land, er det all grunn til å være på vakt også her.