Innlegg i Klassekampen av Ane Stø
Jenter må rustes til å slåss for sin rett til ikke å bli kalt hore eller tøs.
Fra den store feministparaden i Malmø i juni. Foto: Katarina Storalm
Erle Marie Sørheim sin artikkel i Klassekampen 28. juni om bordellene i Berlin fortjener noen kommentarer. Sørheim synser og mener i vei, men mangler åpenbart innsikt i prostitusjonsproblematikken. Hun har heller ikke fått med seg den store offentlige debatten som konsekvensene av prostitusjonsliberaliseringen har skapt i Tyskland de siste årene.
Tyskland legaliserte prostitusjon og hallikvirksomhet i 2002, og tolv år etter har landet Europas største prostitusjonsindustri. Fjernsynskanalene produserer dokumentarer om de lovløse tilstandene, Der Spiegel lager spesialnummer, og den kjente feministen og debattanten Alice Schwarser utga i fjor boka, «Ein deutscher Skandal» om den tyske prostitusjonspolitikken.
I motsetning til Sørheim, oppfatter ingen av disse aktørene situasjonen i tyske byer, med bordell i annenhver oppgang, som idyllisk. Flere polititopper har de siste årene uttalt at denne politikken fører til at den organiserte kriminaliteten vokser, og at det bare er halliker og kriminelle som profitterer på gjeldende politikk.
Tyske polititjenestemenn klager høylytt over at de ikke får tilgang til å etterforske bordeller lenger. Tyskland har blitt et «senter for seksuell utnyttelse av unge kvinner fra Øst-Europa, og en lekegrind for organiserte kriminelle fra hele verden», sier en pensjonert politimann til Der Spiegel 26. mai 2013.
Ifølge politimyndighetene er prostitusjon et kjempemarked hvor det blir omsatt for ca. 14,5 milliarder euro årlig. Før bordeller og hallikvirksomhet ble gjort lovlig, ble det reklamert med at de prostituerte skulle få et mye bedre liv, med faglige rettigheter, fagforeninger og rett til helseforsikringer. Men ingenting av dette har slått til.
Både før og etter legaliseringen har over 80 prosent av kvinnene i bordellene blitt hentet inn fra Øst-Europa eller Asia. De fleste er illegale. Ifølge det tyske helsedepartementet er det anslått at det finnes nær 400.000 prostituerte i Tyskland i 2012, høyst sannsynlig et altfor lavt tall, for det er ikke talt på ordentlig de siste ti årene, etter legaliseringen.
Der Spiegel (fortsatt 26. mai 2013) beskriver hvordan legaliseringen har gitt prostituerte i Tyskland færre rettigheter og dårligere betaling enn tidligere. Da legaliseringsloven ble evaluert av det tyske familiedepartementet, fem år etter at legaliseringen ble innført, kom det fram at dereguleringen ikke hadde ført til noen målbar forbedringer for de prostituertes. Men noen tall har vi, vi vet at det har vært over 20 mord på prostituerte mellom 2002 og 2013.
Prostitusjonsforsvarerne sprer gjerne om seg med floskler og klisjeer for å rosemale denne kyniske industrien. Sørheims hovedargument er at vi aldri kan bli kvitt prostitusjon, og da er det nok det lureste å slippe kreftene fri.
Da er det jo ubeleilig å forholde seg til volden, mordene eller de samfunnsmessige konsekvensene av å akseptere at fattige kvinner blir solgt, mishandlet og importert for å betjene rike, tyske menn.