Shurika Hansen holder appell på Kvinnegruppa Ottars markering mot sosial kontroll og æreskultur i september. Foto: Katarina Storalm.
Innlegg av Katarina Storalm i Klassekampen 17. februar 2018
Shurika Hansen retter bred skyts mot feminister i Klassekampen torsdag 15. februar. Hun karakteriserer feminister som sinte kvinner uten mål og mening. Historieløs synsing og resonnementer som som ikke henger sammen fordrer egentlig et lengre svar, men jeg velger å fokusere på følgende: Hun kritiserer feminister blant annet for å ikke være opptatt av sosial kontroll og æreskultur, og at vi ikke bryr oss om opprøret i Iran. Om Kvinnegruppa Ottar skriver hun at vi ved å fremme parolen “Prostitusjon er slaveri - styrk sexkjøpsloven og hjelpetiltakene”, bedriver sosial kontroll, og sammenlikner det “med den mange innvandrermiljøer og spesielt muslimer bedriver”. Hansen spør videre: “Hvem gir Kvinnegruppa Ottar rett til å straffe kvinner som frivillig selger sin kropp?”. Kvinnegruppa Ottars kamp mot sexkjøp handler ikke om å straffe prostituerte.
Kampen mot seksualisert undertrykking har i alle år vært Kvinnegruppa Ottars fremste kampsak. Og prostitusjon er seksualisert undertrykking, ikke frigjøring. Frigjøring får vi når seksualiteten er fri for tvang, når de som ønsker å delta i den gjør det av fri vilje, ikke fordi de må selge kroppen sin for å overleve. Parolen “Prostitusjon er slaveri - styrk sexkjøpsloven og hjelpetiltakene” etterlyser hjelpetiltak for prostituerte, ikke straff. Sexkjøpsloven kriminaliserer de som skaffer seg eller andre seksuell omgang eller handling ved å yte eller avtale vederlag. Loven straffer ikke de prostituerte, men kundene, hallikene og menneskehandlerne.
Det er heller ikke lett å kjenne seg igjen i kritikken Hansen kommer med når det gjelder muslimske kvinner. Hun har kanskje ikke fått med seg at 8. marskomiteen vedtok parolen “Støtt demonstrantene i Iran, ned med det kvinneundertrykkende presteregimet i Iran”, og at både Kvinnegruppa Ottar og Oslo Rødt fremmet parolen “Antirasistisk kvinnekamp mot sosial kontroll og æreskultur!”, som ble vedtatt. Og har Hansen glemt at hun selv deltok - og holdt appell - på en markering arrangert av Kvinnegruppa Ottar i september, mot nettopp sosial kontroll og æreskultur? Kritikken bommer, rett og slett.
Kvinnegruppa Ottar vil fortsette vår kamp mot all patriarkalsk undertrykkelse av kvinner, uansett form eller utøver. Vi håper på stor oppslutning bak parolen “Antirasistisk kvinnekamp mot sosial kontroll og æreskultur” på 8. mars.
Kvinnegruppa Ottar i tog 1. mai 2017. Foto: Katarina Storalm.