Høyresida har gått til valg på å fjerne sexkjøpsloven. Det store spørsmålet etter Tanja Rahms revitalisering av prostitusjonsdebatten, har vært hvorvidt kriminalisering av sexkjøp «fungerer». Forbausende mange ser ut til å tro at kriminalisering av sexkjøp var ment å fungere som et sosialt hjelpetilbud til kvinner i prostitusjon. Det var aldri intensjonen. Målet var å få kundene, i all hovedsak menn, til å slutte å etterspørre kropp til salgs. Lovforkjemperne har hele tiden krevd at hjelpetilbudet må styrkes og tilpasses den enkelte kvinne – noe som ikke har skjedd.
Read MoreArkiv
BT og de usynlige sexkjøperne
Bergens Tidende omtaler fredag 6. november politiets storstilte aksjon mot sexkjøp i Bergen, hvor 9 horekunder og flere hallikmistenkte personer ble pågrepet. Bergens Tidende var med på aksjonen, og flere av de pågrepne omtales som ”menn med god jobb og god inntekt, i førtiårene, gjerne med en barnestol i baksetet”. Det finnes ingen bilder av de pågrepne. Derimot finnes det et intervju med (og anonymisert bilde av) en prostituert som forteller om hvor lett og fint det er å jobbe som prostituert. Bortsett fra politiets omtale av horekundene som vanlige, vellykka menn, er de fullstendig fraværende i artikkelen, slik de også har pleid å være det i BTs dekning av prostitusjonsfeltet.
Read MoreHore = hallik?
Liv Jessen gir sin støtte til hallikene i Dagbladet 18. juni. Horekundene blir jo snart kriminelle, så det er lite penger å hente i å forsvare dem. Det er liten forskjell på hore og hallik, hevder Jessen, hallikene er nemlig i stadig økende grad fattige damer. For alle som har satt seg inn i menneskehandelen, er det gammelt nytt at hallikene ofte er prostituerte som har ”steget i gradene”. At en leder for et nasjonalt senter for prostitusjonsofre syns at dette velkjente faktum er grunn til å forsvare hallikvirksomhet, sier noe om Jessens endeløse kampanje for at ingen involverte i prostitusjonen skal ses på som ansvarlige eller overgripere.
Read MoreBygda Tana
Mennesket er et seksuelt dyr. Vi blir kåte, får lyst og setter i gang, hvis vi har mulighet, og hvis vi ikke har noen hemninger som hindrer oss. Men hva som tenner oss, og hvilke hemninger vi er utsatt for er i stor grad bestemt av hvilket samfunn vi lever i. Hva som er tillatt og akseptert. Det som blir sett på som opphissende endrer seg og er forskjellig fra sted til sted. Om mannfolk skal ha store muskler i armene eller faste rumper, om de skal ha hår på brystet eller i ansiktet. Og om damer skal ha store rumper eller store pupper, det er forskjellig fra land til land og til forskjellige tider. Det politiske, det samfunnsmessige påvirker hva vi gjør privat. Det politiske, det samfunnsmessige idealet påvirker oss til hva vi tenner på, til hva vi syns er OK å gjøre i senga, til hvem vi syns det er OK å gjøre det med, og i hvilke situasjoner. Så lenge samfunnet aksepterer at menn kan kjøpe og bruke mennesker, så lenge vil flere læres opp til at dette er akseptabelt og sexy. Jo flere horekunder det blir i et samfunn, jo flere vil det bli.
Read More