Debattinnlegg i Klassekampen av Ane Stø
Representanter fra både Ladyfest og Kvinnefronten etterlyser dialog og diskusjon om seg selv i Klassekampen 25.februar. Men hva denne dialogen skal gå ut på er det vanskelig å forstå.
Begge innleggene hisser seg opp over at jeg på vegne av Kvinnegruppa Ottar oppfordrer til boikott av årets Ladyfest som inneholder strippeshow og strippekurs. Jeg oppfatter boikott som et friskt innspill til den feministiske dialogen. En politisk dialog bør tross alt gå noe heftigere for seg enn at vi alle sitter i ring og gratulerer hverandre med å være engasjerte. Det er også interessant at representanter for Ladyfest innledet denne ”dialogen” med å ønske at vi i Ottar ikke skulle få komme til ordet i det offentlige rom, fordi vi er så ekstreme og ødelegger den klamme hyggen de har konstruert rundt Ladyfest. ”Dialogen” ble videre fulgt opp med at verken Ladyfest eller deres initiativtager Kvinnefronten ville møte oss til debatt i Dagsnytt 18.
I Ladyfest og Kvinnefrontens verden er ”dialog” tydeligvis noen en påberoper seg for å prøve å slippe unna debatten. Debatten her er helt tydelig og klar, den: skal vi presentere stripping som en del det frigjørende feministiske prosjektet, eller oppfatter vi stripping som pornofisering og tingliggjøring av kvinnekroppen, og dermed uforenelig med feminismens prosjekt?
Ladyfest har dratt inn stripping som en del av en såkalt feminstisk festival, og nekter å ta noe som helst politisk ansvar for det. I tillegg prøver de å gjemme seg bak en eller annen form for innholdsløs ytringsfrihet og mener seg sensurert når de møter politisk motbør for denne strategien. På toppen av det hele prøver de å framstille dette grepet som et bidrag til en dialog de nekter å delta i.
Og hva er egentlig Kvinnefrontens politiske prosjekt oppi dette? I 2005 gikk representanter for Kvinnefronten inn for å legge ned 8.marstoget, det appellerte visstnok ikke lenger til unge, urbane kvinner. Istedenfor politisk kamp skulle man lage store møteplasser der feminismens tusen blomster kunne blomstre. Er det ikke på tide å luke i bedene?
Den dialogen Kvinnefronten og Ladyfest går inn for er en dialog uten innhold. Å kreve at den feministiske politiske debatten skal være en form for gruppeterapi fører ikke til ny innsikt eller definerer politiske linjer for framtida. Den vil degenerere og korrumpere ”debatten” og alle som deltar i den. Å unndra seg ethvert ansvar for sine egne politiske valg er en urederlig posisjon som det er umulig å ta noen reell politisk debatt med.