Kronikk i Klassekampen av Asta B. Håland, 17. august 2015
Tirsdag 11. august stemte 400 delegater i Amnesty International (AI) for at organisasjonen skal arbeide for å øke prostitusjonen i verden. AI-kongressen i Dublin vedtok å utvikle en politikk som har som formål å avkriminalisere alle aspekter ved prostitusjonshandelen, eller det Amnesty kaller «sex work». For Amnesty er det viktig å opprettholde det politisk konstruerte skillet mellom tvungen og frivillig prostitusjon. Med dette har Amnesty tatt stilling på feil side i et av de mest brennbare temaene i internasjonal kvinne- og menneskerettighetskamp.
Kvinnebevegelsen over hele verden er i opprør, men i Norge er vi dessverre ikke spesielt overrasket. Selv om den norske delegasjonen ikke vil offentliggjøre hva de har stemt, så er det ingen hemmelighet at Amnesty i Norge har problemer med kvinnespørsmålet. Politisk rådgiver i AI Norge, Patricia Katee, som har frontet organisasjonens prostitusjonspolitikk, har flere ganger uttalt at prostitusjon er et frivillig valg og ikke en del av menns vold mot kvinner. AI-kongressen følger opp dette synet, og definerer fortsatt ikke prostitusjon som vold mot kvinner,
Det tok lang tid fra Amnesty International ble stiftet til de forsto at å arbeide mot kjønnlemlestelse, enkebrenning og privat vold mot kvinner burde inkluderes i deres arbeid for menneskerettigheter. At prostitusjon er vår tids slavehandel har de tydeligvis ennå ikke forstått. Amnesty i Norge presiserer at selv om de går inn for å avskaffe lover mot bordellvirksomhet, er de veldig mot tvang, barneprostitusjon og menneskehandel. Og avviser at vedtaket åpner opp for å avkriminalisere hallikvirksomhet. «Hallikvirksomhet vil være en form for utnyttelse av mennesker til sexarbeid. Det er forbudt i henhold til sentrale menneskerettighetsstandarder, inkludert FNs kvinnekonvensjon, så det er ikke omfattet av dette vedtaket», sier Patricia Katee til NRK.
På hjemmesiden til AI International blir det derimot skrevet at organisasjonen er for å avkriminalisere alle som er involvert i frivillig prostitusjon. Altså har Amnesty vedtatt å arbeide for horekundene, bordellene og hallikene. Amnesty vil ha oss til å tro på en fantasi der prostitusjonen blomstrer uten barn, vold, menneskehandel eller tvang, eller halliker for den del. Og de er til og med så frekke at de viser til FN-konvensjonen for å begrunne sin nye legaliseringspolitikk.
Men FN-konvensjonen fra 1949 omhandler bekjempelse av handel med personer og utnyttelse av andres prostitusjon, og skiller heller ikke mellom tvungen og frivillig prostitusjon. FN definerer prostitusjon som vår tids slaveri. Støtter Amnesty FN i dette spørsmålet? Eller har Amnesty en egen definisjon som skiller seg fra FN sin? Mye kan tyde på det, for politikken til Amnesty minner med dette mer om å arbeide for at slavene skal piskes mindre enn for å oppheve slaveriet. Men det blir heller ikke mindre pisking ved at halliker, horekunder og bordelleiere får fritt spillerom.
Prostitusjonsforsvarerne sprer gjerne om seg med floskler og klisjeer, og liker ikke å forholde seg til volden, mordene eller de samfunnsmessige konsekvensene av å akseptere at fattige kvinner blir solgt, mishandlet og importert.
Myten om den lykkelige kvinnen som fritt og selvstendig velger å selge kroppen sin, er nettopp det, altså en myte. Det er nettopp fordi svært få jenter/kvinner vil velge et liv med overgrep, vold og fornedring at menneskehandelen er god business. Legalisering av alle aspekter ved prostitusjonshandelen øker først og fremst antallet horekunder. Med mange horekunder og få frivillige prostituerte, blir det ubalanse i markedet, og da gjelder det å frakte inn fattige kvinner som ikke kan velge. Slik er det internasjonale prostitusjonsmarkedet Prostitusjon og menneskehandel er hver sin side av samme mynt.
Få, om noen, har betydd mer for styrking av menneskerettighetene enn kvinnebevegelsen. Vi har kjempet for retten til utdanning, arbeid og stemmerett for halve jordens befolkning. Vi har bragt vold og seksuelle overgrep inn i den offentlige debatten og strever hver dag for å styrke kvinners rett til liv og helse. Den politiske kvinnebevegelsen har brukt mye tid og krefter på å få prostitusjon inn i definisjonen av vold mot kvinner. Å være på kollisjonskurs med kvinnebevegelsen er ikke noe å skryte av. Amnesty har med dette vedtaket mistet sin legitimitet som menneskerettighetsorganisasjon.