Kronikk av Asta Beate Håland i Klassekampen mandag 12. august 2019.
Valgkampen er i gang, og mens venstresida satser på seier med saker om velferd og fellesskap, er Erna Solberg i full sving med å friste velgerne med solide doser høyrepolitikk. Og ingen ting lukter mer høyrepopulisme enn angrep på sosialklienter og innvandrere.
«– Norsk språk er nøkkelen inn i arbeidslivet og det norske samfunnet. Det kan ikke være slik at noen går år inn og år ut på sosialhjelp fordi de ikke får seg jobb på grunn av manglende norskferdigheter. Da må vi gjøre noe med det,» uttalte statsminister Solberg til VG. Det hører jo i første omgang tilforlatelig ut. Alle er enige om at språk er nøkkelen til integrering og arbeid. Men det groteske budskapet er at regjeringen ønsker å forandre loven, for å kunne ta hele eller deler av sosialhjelpen fra dem som ikke er gode nok i norsk til å få seg jobb etter introduksjonskurset.
Vi snakker blant annet om somaliske og syriske flyktninger her, og de dette gjelder er i overveldende grad kvinner. Mange har vært her i kort tid, noen er analfabeter i fra hjemlandet, og de fleste har store omsorgsoppgaver. I andre sammenhenger er høyresida voldsomt bekymret over kvinneundertrykking i minoritetsmiljøer, men det ser ikke ut til å være noen bekymring når det gjelder å ramme kvinnene økonomisk.
Vi vet at introduksjonsprogrammet fungerer dårligere for kvinner enn for menn og at norskopplæringen ikke tilpasses kvinner. I tillegg har kommunene og NAV et «arbeidstrenings-system» der mange flyktning- og innvandrerkvinner går fra praksisplass til praksisplass uten ordentlig lønn (Norsken deres er tydeligvis god nok til å bli utnyttet som gratis arbeidskraft).
Forslaget om å stille enda strengere krav for å kunne få sosialstønad er i strid med formålet med Sosialtjenesteloven, som er «å bedre levekårene for vanskeligstilte, bidra til sosial og økonomisk trygghet, herunder at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig, og fremme overgang til arbeid, sosial inkludering og aktiv deltakelse i samfunnet.»
Sosialstønaden er vårt aller siste sikkerhetsnett, som skal hindre hjemløshet, prostitusjon, utnyttelse og kriminalitet, i tillegg til nød og sult. I Høyrestyrte Stavanger tar de allerede barnetrygden fra sosialhjelpsmottakere, selv om alle de politiske partiene påstår at de bekymrer seg over det stadig økende antallet fattige barn.
I fjor økte kommunenes utgifter til sosialstønad med rundt 500 millioner kroner. En tredjedel av denne økningen var en følge av regjeringens innstramming av AAP, der ordningen er kuttet fra 4 til 3 år, i tillegg er reglene innskjerpet, så det er rett og slett blitt vanskeligere å få innvilget arbeidsavklaringspenger. I tillegg er reglene for bostøtte blitt strammet inn, noe som også har gjort flere til sosialklienter. Da spørsmålet om å kompensere kommunene for disse økte utgiftene kom opp i Stortinget, uttalte Kommunal og moderniseringsminister Monica Mæland at utgiftsøkningen ikke var noe grunnlag for å endre budsjettet midt i året.
De rike reiser mest, etter det jeg har forstått, men jeg vet jo ikke hvor mye de forskjellige regjeringsmedlemmene har vært utenlands, og heller ikke hva Erna Solberg får med seg. Personlig har jeg sett nybakte mødre med spebarn på armen tigge i novemberkulden i London. Hjemløse som sover i portrommene i New York, omgitt av den perverse rikdommen på Park Avenue har jeg også fått med meg.
Jeg vil igjen minne om hva Høyrekvinnen Linda Hofstad Helleland uttalte i et intervju i VG 2014: "Vi skal skvise så mye tannkrem ut av tuben at Ap ikke får puttet det tilbake.» Hun uttalte seg riktignok om planene for norsk jernbane, men jeg mener utsagnet favner essensen i partiet Høyre sine planer for Norge.
Det er lett å drukne i valgkamp. Å rett og slett ikke høre ordentlig etter. Når regjeringen Solberg med sjefen i spissen setter i gang med lett gjenkjennelig retorikk mot innvandrere og alle problemene som følger med dem, er det lett å lukke ørene. Hvis regjeringen får gjennomført krav om norskkunnskaper for å få sosialstønad, står hele velferdsstaten på spill.