Arkiv

Ingen menneskerett å kjøpe andres kropp

Innlegg i Adresseavisa 02.10.19, av Sylvi Dybvik og Marion Gimsøy Stavsøien, Kvinnegruppa Ottar Trondheim

Å styre en kommune er et stort ansvar. Det innebærer å sørge for at alle innbyggerne føler seg trygge og likeverdige. Vi i Kvinnegruppa Ottar Trondheim vil uttrykke lettelse over at politikerne i Trondheim kommune endelig har tatt dette på alvor ved å avslå søknader om skjenkebevilling til strippeklubber fra 2020. Vi ser at den feministiske profilen i samarbeidsavtalen er tydeligere enn den har vært i tidligere år, og det er en endring vi ønsker velkommen. Innbyggerne i kommunen har stemt på partier med en feministisk profil, og vi ser at det får en umiddelbar effekt på politikken. Det skal være trygt å bo og vokse opp i Trondheim!

Illustrasjon: Katarina Storalm

Illustrasjon: Katarina Storalm

Det er flere utfordringer med det å ha en strippeklubb i en by. Det er et sterkt signal til innbyggere og tilreisende om at kvinner er objekter man kan kjøpe seg tilgang til. Salg av kvinners kropp objektiviserer kvinner og reduserer dem til en vare. Det handler slett ikke bare om de kvinnene som arbeider der, men alle kvinner. Å redusere kvinner til et produkt på denne måten er diskriminerende. Vi som kvinner påvirkes av at dette er greit. Vi har rett til å bo i en kommune der det blir gjort tydelig at dette er uønska. Vi må kunne si at i 2019 er det på tide!

Videre er det lett å tenke seg at menn også påvirkes av å ha en slik virksomhet i lokalsamfunnet. Det kvinnesynet en slik virksomhet forfekter sannsynliggjør en høyere aksept for og forekomst av seksuell trakassering. Vi har gjennom kampanjer som #jegharopplevd og #metoo kommet langt i arbeidet med å bli bevisste på hvordan holdninger preger kulturen vår og hvor utsatt kvinner er og har vært i samfunnet. Historiene disse kampanjene har avdekket om forekomsten av og holdningene til seksuell trakassering har ført til et oppgjør som har bragt samfunnet et skritt videre. Det å si nei til stripping i kombinasjon med alkoholservering i kommunen er et skritt i samme retning, for å redusere trakassering av kvinner.

Når Dreams Showbar i Ravnkloa har fått drive sin virksomhet mer eller mindre uforstyrret i 17 år har det ikke vært et bidrag til mangfold, slik Einar Fagerheim skriver i Adressa den 26. september, men en undergraving av trygghet og likeverd for kvinner. At menn fra begge politiske fløyer synes det er artig og underholdende, slik han skriver, gjør det ikke mindre undertrykkende. Daglig leder i Dreams, Rune Maaø, sier til Adressa at han vil prøve denne saken juridisk. Så sent som i 2016 vurderte Høyesterett at folkevalgte har anledning til å bruke skjenkebevillingen som virkemiddel for å regulere utetilbudet i en kommune. Vi kan ikke se at det skal være noen grunn til å vurdere dette tilfellet annerledes. I sum ser vi at det å ha en strippeklubb i kommunen påvirker holdningene i samfunnet vårt. Det gjør noe med hvordan vi snakker om og ser på kvinner. Når det offentlige endelig har besluttet å ta ansvar for å gjøre noe med dette, er det ikke et øyeblikk for tidlig. Det er ikke plass til salg av kvinnekroppen i et moderne og likestilt samfunn.