Flere medier kunne denne uka bringe lekkasjer fra Barnelovutvalget, som skal komme med sin innstilling til ny barnelov 29.april. Det mest oppsiktsvekkende forslaget er at skilte foreldre med hovedomsorg for barn ikke lenger skal få flytte hvor de vil i landet uten samtykke fra eks-en.
Read MoreArkiv
Hvem har vaska gulvet? Og hvem har båret tre?
For oss som vokste opp på femti- og sekstitallet var lista for juleforberedelsene lagt høyt. Mødrene våre hadde før julekvelden, vaska ned kjøkkenet og resten av huset, de hadde laget sylte og rullepølse. De hadde lagt ned sild og bakt minst sju forskjellige julekaker. Desember hadde vært full av smultlukt og strev. Og når juledagene endelig kom, så sto mødrene fremdeles på kjøkkenet og laget mat og vasket opp. Far slapp atskillig billigere. Han hadde jo ansvar for juletreet så klart, og måtte ofte være nisse, men ellers kunne han ta juledagene med ro.
Read More- Katti Anker Møller og kvinners rett til egen kropp
”Mænderne har indrettet sig efter sine behov her i verden. Nu er det vor tur” Katti Anker Møller (1868-1945) var en av Norges tidligste radikale feminister som kjempet for bedre rettigheter for mødre og retten til selvbestemt abort allerede i 1915. Likevel er hun en forholdsvis ukjent person blant dagens kvinner. Av de rundt tjue jentene jeg foretok en uformell spørreunderøkelse blant, var det bare bibliotekaren som nikket gjenkjennende idet hun gikk for å hente de få bøkene i kjelleren.
Read MoreMors skyld
Norske kvinner har kommet på defensiven i forhold til morsrollen, presterer Torild Skard å si i Dagsavisen i forbindelse med sin og søsteren Målfrid Grude Flekkøys 70 års dag i sist uke. - Kampen for kvinners rett til deltakelse i arbeids- og samfunnsliv har vært helt avgjørende. Spørsmålet er om dette har skjedd på bekostning av barna. - Vi presses til å nedprioritere å ta vare på barna våre, sier Skard, som mener morsrollen må behandles som det den er; unik, sentral og grunnleggende. I tillegg foreslår hun opptil tre års fleksible svangerskapsordninger for hvert barn.
Read MoreFri oss fra religionene!
Kronikk i Klassekampen av Ane Stø, mars 2006
Ære og respekt er livsfarlig for kvinner, uansett religion. Damn if you do, and damn if you don`t, er en herskerteknikk som er lett å avsløre, men vanskelig å forsvare seg mot. Den kan for eksempel opptre sånn: Kvinnebevegelsen er dumme som gidder å hisse seg opp over dette med kjønn, og dessuten gjør de det på helt feil måte. Hadde de enda brydd seg om den virkelige undertrykkinga, den som skjer et annet sted, med noen andre mennesker, for eksempel muslimer! Men gjør de det? Nei, det kan vi ikke se! For noen feiginger og unnasluntrere!
Read MoreJa til døgnopne barnehagar!
Kvinnegruppa Ottar helsar framlegget frå SV om døgnopne barnehagar velkome. Å utvida opningstidene i barnehagar er å ta på alvor at småbarnsforeldre i dag arbeider til ulike tider på døgnet, og at mange er einslege forsørgjarar. I dag må folk som arbeider om ettermiddagen og natta organisera barnepass privat.
Read More- Full barnehagedekning med full kvalitet
Sjelden har vi opplevd større oppmerksomhet om utbygging av barnehageplasser. Vi hører politikere bruke formuleringer som ” Det skal ikke stå på pengene” for å få til full barnehagedekning. Kommuner melder at de prioriterer en slik utbygging og Staten har gitt gode finansieringsordninger, for å støtte opp om målet om 80 prosent dekning på landsplan.
Read MoreBarnehager og føleri
De siste 30-40 årene har flere og flere barn her i landet hatt gleden av å gå i barnehage. Der lærer de å forholde seg til andre, ta hensyn og å leke sammen med andre barn. Kort sagt å forholde seg til flokken, til det kollektive. Nå har jeg jo skjønt at det kollektive er umoderne, alt skal være individuelt i disse dager, både feminisme, sosialisme og tydeligvis også barneoppdragelse. Og bare du gjentar mantraet barnas beste, barnas beste, tilstrekkelig mange ganger, så behøver du ikke å forholde deg til fakta. Det trengte ikke Bondevikregjeringen da de innførte kontantstøtten, det trenger tydeligvis ikke Nina Bjørk eller Linn Stalsberg heller.
Read MoreEi ærelaus historie
Stavanger Aftenblad ved journalist Margunn Ueland var ein kraftfull aktør som spela med skjulte kort den gong då kontantstøtta blei ein del av den politiske dagsorden i Norge. Me mistenkte det då, me har fått kunnskap nå. For ho skriv sjøl i Stavanger Aftenblad 12 desember i fjor at ho var med på å starta Kampen husmorlag. Frå ein presseetisk ståstad finn me dette nærmast utruleg. For det har vore hemmeleg at Margunn Ueland var med på å starta opp og deltok i Kampen husmorlag, og så lenge det var hemmeleg kunne ho samstundes driva fram saka i avisa.
Vårt Liv - vår kropp!
Grete Nestor er 28.2 bekymret for venstresidas pågående debatt, eller mangel på debatt, om abort.. Vi i kvinnegruppa Ottar er også bekymret. Derfor handler Ottarbladet som kommer ut 8. mars i år mye om abort: Om historien, om kampen, om prinsippene. Vi har gjort det grundig, for på venstresida er både mangelen på kunnskap og prinsipper stor. Og det kan bli farlig i et Europa med mangel både på barn og likeverd mellom kjønnene. Og ikke minst, med kristenfundamentalistene på offensiven.
Read MoreGratulerer søstre - abortloven er 25 år
Den 13. juni i 1978 fikk norske kvinner rett til sjøl å bestemme om og når vi vil ha barn. Med loven fikk vi råderetten over egen kropp og seksualitet. I anledning jubileet vil vi hedre dem som har bidratt å gi oss denne menneskerettigheten. Vi gjør det med å trekke fram historia bak kvinneseieren. I sin fulle grusomhet, en virkelighet kun de over 50 år kjenner til. Men disse kvinnene er oss, våre søstre, mødre og noen sine bestemødre. Med sine fortellinger er de vår nære historie. En historie med klare paralleller til dagens situasjon. Deretter vil jeg komme inn på utviklinga de siste 25 årene, der kampen for sjølbestemmelse er utvidet til å valg av prevensjonsmidler, abortmetode og ikke minst sjølbestemt seksualitet.
Read MoreTortur er ikke verneverdig kultur!!
De siste dagene er det avslørt et omfattende problem med kjønnslemlestelse av jenter i Norge. Omskjæring av jenter betyr i værste fall at klitoris blir skåret bort og at både vagina og urinveisåpningen blir sydd nesten igjen. Dermed blir torturen gjentatt hver måned ved mens, og hver dag når offeret skal tisse. Seksuell nytelse er selvsagt utelukket. Denne torturen, og medvirkning til den, har en strafferamme på 8 år, enten den skjer i Norge eller i utlandet. Ingen er hittil tiltalt etter denne loven.
Read MoreTvangsekteskap
Å selv få velge seksual- og livspartner er en grunnleggende menneskerettighet. Ved å akseptere tvangsekteskap eller arrangerte ekteskap, nekter en kvinner retten til å bestemme over sitt eget liv. Ekteskap inngått ved tvang er en del av en svært patriarkalsk tradisjon der kvinners liv kontrolleres og deres vilje ikke respekteres. Denne formen for tvang og kontroll utsetter rettsløse kvinner for større fare for vold og overgrep.
Read MoreHvor mye kontanter må til for å bli en lykkelig mor?
Her er en fortelling om fire jenter. Tre av dem fikk barn forleden år, den fjerde fikk ingen. Valgjerd lar dem velge morslykke kontant. Adeleine er aleine med ungen sin, Tone har valgt tosomheten med kjæresten og en unge på slep, Rikke har mann, hus og praktikant. Adeleine var student på 22. Hun skulle være best i det meste, gravid eller ikke. Og det var hun. Lot seg ikke merke med at ryggen verka - graviditet er vel ikke noen sjukdom heller! Hun har sjøl valgt å få barn og har ingen rett - eller grunn - til å belaste andre.
Read MoreVenter på far
Spesielt unge gutter trenger menn for å bygge opp en positiv kjønnsidentitet, mens småbarnsfedre arbeider mer overtid enn noen gang før. Penger betyr lite når vi snakker om omsorg for barn og det frie valg. I det hele tatt å ta opp noe så materielt og kaldt som penger og lønn i denne sammenhengen, viser jo hvor hardt samfunnet har blitt med all denne kvinnefrigjøringen. Jeg bare spør, hvem betaler prisen? Stakkars barn. Ofret på alteret til egoistiske, selvrealiserende, yrkesaktive mødre.
Read MoreMyten om Femtitallet
Var hjemmene bedre og barna tryggere den gang da far gikk på arbeid og mor var hjemme? Den gangen da middagen sto på bordet når far kom hjem, og han leste avisa, mens mor vaska opp. Når femtitallsnostalgien er på sitt verste, og patosen om de gode hjem på sitt mest pompøse, har jeg ofte undra meg: Var det slik? Brydde menneskene seg mer om hverandre da? Var det et mjukere, et snillere samfunn? Og jeg har lest vår nære historie for å avkrefte eller bekrefte egne minner. For den barndommen jeg husker likner ikke mye på det femti- og sekstitallet vi blir presentert for i dagens debatt.
Read MoreNabokjerringer, nostalgi og kontantstøtte
Jeg blir kvalm av ideen om femtiåra. Av idyllen. Femti- og for den del sekstiåra, var ingen søndagsskole for å si det med en mann som preget landet. Enda alle, eller nesten alle, faktisk gikk på søndagsskolen. Den barndommen jeg husker minner ikke mye om den måten vi blir presentert for i dagens debatt om husmorrollen: Femtitallet da mødrene var hjemme, og det var trygt og godt for barna. Jammen var det trygt for barna. Hver gang jeg ser igjen det høyloftet vi lekte på hele sommeren får jeg ilinger nedover ryggen.
Read MoreGalt reknestykke
Deszø Otto Nemeth betaler 8300 kroner i bidrag kvar månad, står det i Aftenbladet mandag. På grunn av at han tjener over 340 000 kroner blir han økonomisk ruinert av dei store bidraga. Ho som var gift med han, og oppfostrer tri barn, får telefonar frå vener som undrar seg. Dei har ikkje inntrykk av at ho har det så fett. Og det har ho ikkje heller. Talet 8300 kroner er ei blank lygn, av det slaget som alle liker så godt at dei ikkje gidder sjekke.
Read MoreSluttord om husmorlønnen
Innlegg i Stavanger Aftenbla av ASTA BEATE HÅLAND, 4. april 1995
Å arbeide for full kvinnefrigjøring, er å arbeide mot den kjønnsbestemte arbeidsdelingen. En arbeidsdeling som ligger til grunn for diskrimineringen av kvinner.
Politiske virkemidler virker slik at de belønner ønskede valg. At det lønner seg for foreldre å ha to inntekter, er et virkemiddel samfunnet bruker blant annet for å oppnå utjevning av kjønnenes samfunnsmessige stilling. Tidligere ble kvinnens inntekt lagt på toppen av mannens, og derfor sterkt skattlagt, og kvinnebevegelsen krevde i mange år opphør i samskatten.
Read MoreHusmødre 8. mars
Er husmødrenes dårlige sjøltillit kvinnebevegelsens skyld? Grete Abrahamsen påstår nærmest det i innlegget sitt 23. februar. Hun skriver at vi, og da spesielt jeg, har fordommer mot husmødre og viser forakt for dem. Det er synd at hun oppfatter det slik. Jeg er uenig i forslaget om kontantstøtte; det vil si at kvinner skal få godtgjørelse fra samfunnet for å være hjemme og ta seg av egne barn.
Read More