Innlegg i VG av Ane Stø, 8. mars 2015
Jeg vet ikke om Sylvi Listhaug var en av de unge FpUerne som pleide å demonstrere mot 8.marstoget på 1990-tallet, for å protestere mot feministenes «kravmentalitet», men kronikken 5. mars ivaretar i alle fall denne arven. Istedenfor å klage over småting som kvinnelønna, pornokulturen, skjønnhetstyranniet og rasering av arbeidsmiljøloven, bør kvinnebevegelsen begynne å bry oss om noe viktig, skriver Listhaug. Hun følger opp med karakteristikker om at kvinnebevegelsen ikke bryr oss om den urett som ikke rammer oss selv.
Og den uretten, forstår vi, er tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og kvinner som tvinges til å bruke hijab. Sterke ord fra en som ikke har fulgt med i timen, kvinnebevegelsen har vært aktive i å bekjempe kjønnslemlestelse lenge før Listhaug visste at den fantes, på samme måte som vi har stått sammen mot tvangsekteskap. Vi har gjennom årene hatt opptil flere hovedparoler på disse temaene.
8.marskomiteen i Oslo har i år valgt å fokusere på parolen «Kampen mot rasisme er også kvinnekamp», en parole som nok også faller Frps Sylvi Listhaug tungt for brystet. Rasisme er en urett som Frp aldri har hatt problemer med å tåle så inderlig vel, men tvert imot rører opp under. De fleste minoritetskvinner i Norge rammes ikke av kjønnslemlestelse og tvangsekteskap, men utestenging fra arbeidslivet, midlertidige og dårlig betalte stillinger, med dårlige arbeidsforhold. Den norske rasismen hindrer kvinnene som Listhaug brenner så sterkt for, å oppnå økonomisk selvstendighet. Mange er dermed fratatt retten til skilsmisse, ikke av religion eller tradisjon, men økonomi og rasisme.
Pornokulturen forteller jenter at de bør stille opp på sex når guttene vil det, ikke på egne premisser eller for sin egen fornøyelse, men fordi det er en plikt å være tilgjengelig. Pornofilmer forteller gutter at de kan forvente at jentene alltid skal si ja og at sexen blir deiligere hvis den krydres med vold og krenkelser. Dette er en kultur som alle norske ungdommer vokser opp i, som de har med seg på russefest eller når de legger ut nakenbilder av seg selv på nettet. Dette er en kultur som mannspartiet Frp hegner om og skal ha oss til å tåle så inderlig vel. 8.marskomiteen tolerer ikke dette kvinnesynet og vi har derfor paroler mot pornoindustrien, for sexkjøpsloven og for merking av retusjert reklame.
Mange kvinner velger med stolthet å bære hijab, eller gir etter for sosialt press, på samme måte som mange kvinner velger å bruke minimale klesplagg som viser «alt» og helsefarlig høye hæler. Begge deler er uttrykk for en patriarkalsk kultur, der kvinners kropp er objekter for menns blikk og begjær. Kvinnebevegelsen forbeholder seg retten til å kritisere kvinnefiendtlighet i alle kulturer, mens Frp ønsker fokuset bort fra kritikken som rammer dem selv, og over på «de andre». På søndag går kvinnebevegelsen i tog mot rasisme, mot pornoindustrien, mot kuttene i overgangsstønaden, mot regjeringas angrep på kvinners rettigheter, så får Sylvi stå der og glo!